Herold

Lena Andersen, Åsne Linnerud og Astrid Gjøystdal – som lenge har kjempet for et tryggest mulig fødetilbud i Tinn kommune, har nå levert et omfattende innspill til kommunens nye helse- og omsorgsplan.

De tre engasjerte innbyggerne Lena Andersen, Åsne Linnerud og Astrid Gjøystdal – som lenge har stått på og vært sentrale i kampen for et trygt og godt fødetilbud i Tinn kommune – har nå levert et omfattende innspill til kommunens nye helse- og omsorgsplan. Deres arbeid er et innspill som de håper skal bidra til at fødetjenestene settes høyt på dagsordenen i den kommende planperioden.

Tinn kommune har vedtatt å gå bredt ut i arbeidet med denne planen, og vil blant annet holde to åpne møter. Trioens innspill er det aller første som kommer i denne prosessen.

Gjennom sitt detaljerte innspill til «Helse- og omsorgsplan for Tinn kommune» skriver trioen inn sine perspektiver og bekymringer som bør bli en del av grunnlaget for fremtidige helsebeslutninger. De tre har utmerket seg som viktige stemmer i debatten, og deres bidrag bør veie tungt når den endelige planen skal forfattes og behandles.

I innspillet (som du kan lese i sin helhet i faktaboksen her) løfter Lena Andersen, Åsne Linnerud og Astrid Gjøystdal frem flere sentrale punkter som de mener er avgjørende for å opprettholde og styrke fødetilbudet lokalt, og som har bekymret dem sterkt gjennom at sentrale helsemyndigheter stadig legger opp til at det lokale tilbudet blir dårligere, og lengre unna.

Viktig for fremtiden

Innspillet kommer i en tid hvor mange kommuner står overfor utfordringer knyttet til desentraliserte helsetjenester, og trioen understreker viktigheten av å ivareta et godt og trygt tilbud lokalt.

Helse- og omsorgsplanen skal stake ut kursen for kommunens arbeid med helsetjenester de kommende årene, og det grundige innspillet fra de engasjerte innbyggerne vil dermed være et sentralt bidrag når politikerne skal behandle og vedta planen.

Saken om den nye helse- og omsorgsplanen, inkludert alle mottatte innspill, vil nå gjennomgå en grundig politisk behandling i Tinn kommune. Det er forventet at debatten om fødetilbudet og andre sentrale helsetjenester vil fortsette å være en viktig del av diskusjonene når planen skal endelig vedtas.

– En bærekraftig helseplan må bygges lokalt (overskrift) (Ingress)Når tryggheten i helsetjenestene forsvinner, rammer det ikke systemet først – det rammer mennesker. Gravide, eldre og kronisk syke står igjen med lengre avstander, mindre forutsigbarhet og økt risiko i hverdagen, sier Astri Gjøystdal og viser til hele innspillet nedenfor:

Trygge, tilgjengelige og bærekraftige helsetjenester i en distriktskommune

Av: Lena Andersen, Åsne Linnerud og Astrid Gjøystdal

Når et samfunn mister sykehustilbud, fastlegene erstattes av stadig nye vikarleger, og spesialisthelsetjenester flyttes lenger unna, handler det ikke bare om omorganisering. Det handler om at selve grunnmuren i lokalsamfunnet svekkes. Helse handler ikke bare om behandling når noe går galt, men om trygghet, kontinuitet, nærhet, forebygging og beredskap. Når disse funksjonene forsvinner bit for bit, blir konsekvensene store – særlig i distriktskommuner med lange avstander, krevende værforhold og en stadig eldre befolkning.

Det som først rammes, er tryggheten i hverdagen. Folk vet ikke lenger hvem som følger dem opp, hvor hjelpen finnes, eller hvor lang tid det vil ta før de får den. Når fastleger byttes ut med vikarer, forsvinner kontinuiteten som er helt avgjørende for å oppdage sykdom tidlig, følge opp kroniske lidelser og bygge tillit mellom pasient og lege. Når spesialisthelsetjenester samtidig trekkes ut av nærmiljøet, må flere reise lenger, vente lenger og tåle mer belastning før de får hjelp.

Dette rammer særlig eldre. En aldrende befolkning trenger ikke mindre nærhet til helsetjenester, men mer. Eldre har oftere sammensatte sykdommer, større behov for oppfølging og lavere tålegrense for lange reiser og uforutsigbare systemer. Når hjelpen kommer lenger unna, øker risikoen for at sykdom utvikler seg før den blir fanget opp. Flere blir sykere før de får behandling, flere mister funksjon tidligere, og presset på hjemmesykepleie, sykehjem og pårørende øker.

Når helsetjenestene svekkes lokalt, svekkes også framtidstroen i samfunnet. Barnefamilier vurderer tryggheten. Eldre kjenner uroen. Pårørende får større ansvar. Kommunen står igjen med mer komplekse oppgaver, men ikke nødvendigvis med ressursene som trengs. Det som kalles effektivisering, kan i realiteten bli en langsom avvikling av trygghet, beredskap og likeverdige tjenester. Over tid gjør det samfunnet mer sårbart – ikke bare helsemessig, men også sosialt og demografisk.

1. Trygg svangerskapsomsorg i en distriktskommune – slik må modellen være i Tinn

1. Svangerskap / fødsel

I en kommune som Tinn, med over 90 minutters reisevei til fødeavdeling, store interne avstander og krevende vær- og føreforhold deler av året, er det avgjørende at svangerskapsomsorgen organiseres slik at den:

• sikrer kontinuitet i oppfølgingen • gir reell og tilgjengelig beredskap 24/7

Dette handler ikke om komfort – det handler om medisinsk forsvarlighet.

Svangerskapsomsorgens kjerneelementer

En forsvarlig svangerskapsomsorg består av: • følgetjeneste med kommunal Kommunal jordmor • svangerskapskontroller • barseloppfølging • akutte vurderinger • jordmor til stede ved behov under transport til fødeavdeling • fastlegeoppfølging • medisinsk vurdering • risikokartlegging • oppfølging av underliggende sykdom

For en distriktskommune som Tinn må disse tjenestene integreres – ikke fragmenteres.

Den eneste forsvarlige modellen for Tinn

Den eneste realistiske, økonomisk bærekraftige og faglig forsvarlige modellen er:

Kombinasjon av kommunal jordmor og følgetjeneste

I denne modellen vil jordmor: • arbeide lokalt med svangerskapskontroller og barseloppfølging • være en fast del av helsestasjonstjenesten • kjenne den gravide, sykehistorie og tidligere fødsler • være tilgjengelig 24/7 for vurdering ved bekymring

Dette inkluderer: • redusert fosterbevegelse • smerter eller blødning • tidlige tegn på fødsel • usikkerhet hos den gravide

Den gravide skal kunne bli undersøkt av kvalifisert jordmor – ikke bare ringe en telefon.

Samtidig inngår jordmor i følgetjenesten og: • gjør medisinsk vurdering før transport • avgjør behov og hastegrad • følger den gravide under transport ved behov

Avklaring: Hva følgetjeneste faktisk er

Følgetjeneste er ikke: • en telefonvakt • en vurdering på avstand • eller en hypotetisk ressurs fra en annen kommune

Følgetjeneste er fysisk tilstedeværelse av jordmor eller lege med fødselskompetanse.Telefon ikke en følgetjeneste – det er en risikoforskyvning over på pasienten.Følgetjeneste er et krav ved kjøring over 90 minutter.

Når samme jordmor følger den gravide gjennom svangerskapet: • kjenner hun pasientens historie • forstår risikobildet • kan gjøre presise vurderinger under press

Dette gir: • økt pasientsikkerhet • større forutsigbarhet • reell trygghet for mor og familie

Dagens ressursbruk – og nødvendig omlegging

Tinn kommune skal fra 01.04.26 bruke betydelige midler på kjøp av jordmortjenester gjennom en avtale med Notodden.

Denne modellen: • gir ikke lokal tilstedeværelse • gir ikke kontinuitet • gir ikke reell beredskap

Den fremstår som faglig utilstrekkelig og strategisk feilprioritert.

Riktig prioritering

Ressursene må i stedet brukes til å etablere en lokal modell der: • Tinn har egen jordmor til stede i kommunen • jordmor inngår både i kommunal tjeneste og følgetjeneste • stillingen organiseres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Dette er ikke ett av flere alternativ. Dette er den eneste modellen som gir reell beredskap og faglig forsvarlighet i Tinn.

Hvorfor dette er avgjørende i Tinn

Tinn er en kommune med: • over 90 minutters reisevei til fødeavdeling • store interne avstander • værutsatte fjelloverganger • ca. 5 500 innbyggere • flere hundre tusen gjestedøgn årlig

Lovverket sier vi har krav på det og disse ekstra utfordringene forsterker behovet for beredskap 24/7.

Trygg svangerskapsomsorg forutsetter en integrert modell med lokal jordmor og reell følgetjeneste.

2. Lege/fastlege i Tinn

Det har lenge vært argumentert med at det er vanskelig å rekruttere fastleger til distriktskommuner. For å opprettholde et tilbud har kommunen derfor i valgt og organisert legetjenesten gjennom ulike turnus- og vikarordninger. Dette kan sikre tilgjengelighet til legetjenester, men hyppige legebytter gjør det vanskeligere å oppnå kontinuitet i pasientoppfølgingen.

Isteden for å ha menge forskjellige ordninger så kan vi titte til Fyresdal som har klart å få en stabil fastlegeordning som fungerer for pasienter og leger.

2.1. Lokalisering av fastlegetjenesten –behov for gjenåpning av legekontoret i Austbygde

Organiseringen av fastlegetjenesten handler ikke bare om hvor mange leger kommunen har, men også om hvor tjenestene er lokalisert. For en kommune som Tinn, med store avstander og spredt bosetting, er geografisk tilgjengelighet avgjørende for at innbyggerne faktisk oppsøker lege når de trenger det. Gjenåpning av legekontoret i Austbygde vil kunne bidra til en mer hensiktsmessig organisering av fastlegetjenesten i kommunen.

En slik løsning vil kunne: • gi plass til to fastleger og nødvendig helsepersonell ved legekontoret i Austbygde • avlaste Rjukan legesenter • redusere behovet for kostbare utbygginger ved legesenteret på Rjukan • gi kortere reisevei til lege for innbyggere i bygdene • gjøre det enklere for pasienter å oppsøke fastlege ved behov.

Kortere reisevei til lege er særlig viktig for: • eldre pasienter • personer med kroniske sykdommer • pasienter med redusert mobilitet.

Når reiseavstanden til lege blir kortere, øker også sannsynligheten for at pasienter oppsøker lege tidligere i sykdomsforløpet. Dette er en viktig del av forebyggingsarbeidet og kan bidra til bedre oppfølging av kroniske sykdommer og redusert behov for mer omfattende behandling senere. Samtidig vil en slik organisering bidra til en bedre utnyttelse av eksisterende lokaler i kommunen.

Å fjerne et eksisterende legekontor i Austbygde samtidig som det vurderes å bygge ut kapasiteten ved Rjukan legesenter, vil være en lite hensiktsmessig bruk av kommunen ressurser.

En gjenåpning av legekontoret i Austbygde kan derfor være et viktig tiltak for å styrke både tilgjengeligheten til fastlegetjenester, forebygging av sykdom og den samlede helsetjenesten i Tinn kommune. Ønsker man at folk skal bo hjemme lengst mulig så er det en billig investering å sørge for stabil legedekning og spesialisthelsetilbud.

2.2. Forskjellen mellom «lege på jobb» og «fastlege»

Det er en viktig forskjell mellom å ha lege tilgjengelig og å ha en fastlege som kjenner pasienten.

Lege på jobb • pasienten møter ofte en lege for første gang • sykdomshistorie må raskt leses i journal • små endringer i helsetilstand kan være vanskeligere å oppdage.

Fastlege • følger pasienten over tid • kjenner medisinsk historie og livssituasjon • kan lettere oppdage endringer i helse.

Denne kontinuiteten er avgjørende for god forebygging.

3. Forebygging av hjerte- og karsykdom

Fastlegen og spesialisthelsetjenesten spiller en viktig rolle i forebygging av sykdommer som: • hjerteinfarkt • hjerneslag. Tidlig oppfølging kan bidra til: • behandling av høyt blodtrykk • kontroll av kolesterol • oppfølging av diabetes • livsstils veiledning.

Folkehelseoversikten for Tinn viser at dødeligheten av hjerte- og karsykdom er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette gjør forebygging og stabil oppfølging særlig viktig.

4. Aldrende befolkning

Befolkningsframskrivinger viser at Tinn vil få en større andel eldre i årene fremover.

Dette innebærer økt forekomst av: • kroniske sykdommer • funksjonstap • behov for pleie og omsorgstjenester. Forebygging og tidlig behandling er derfor viktig for å redusere framtidig pleiebehov.

5. Tinn som hytte- og turistkommune

Tinn er en kommune med mange fritidsboliger og et betydelig antall gjestedøgn. I tillegg til kortere besøk velger mange hytteeiere å oppholde seg lengre perioder i kommunen. Høytider opp mot 25 - 30 000 mennesker. I praksis betyr dette at kommunen i lange perioder har en langt større befolkning enn tallene folkeregisteret viser.

Disse deltidsinnbyggerne har også ha behov for helsetjenester ved: • akutt sykdom • skader • behov for legehjelp • svangerskapsrelaterte situasjoner.

Når kommunen inviterer mennesker til å oppholde seg i Tinn gjennom reiseliv og fritidsboliger, følger det også et ansvar for å sikre trygg tilgang til helsetjenester.

6. Behov for helhetlig planlegging

Tinn bør ansette en egen helsekoordinator som kan ta tak i og se på problematikken som vi har. En framtidsrettet helseplan for Tinn må se flere deler av helsetjenesten i sammenheng.

For å sikre gode og bærekraftige helsetjenester i årene fremover må følgende områder prioriteres: • kommunal jordmortjeneste med følgetjeneste for gravide • stabil fastlegeordning • forebygging av hjerte- og karsykdom • tilgang til spesialisthelsetjenester • akuttberedskap • helseberedskap i en kommune med mange besøkende.

Tilgang til spesialisthelsetjenester i nærheten er en viktig del av en helhetlig helsetjeneste i distriktskommuner.

I kommuner med lange reiseavstander til sykehus kan manglende tilgang til spesialistvurderinger føre til at sykdom oppdages senere eller følges opp for sjelden.

Dette gjelder særlig sykdommer som: • hjerte- og karsykdom • muskel- og skjelettlidelser • syn og hørsel • kompliserte kroniske sykdomsbilder.

Nærhet til spesialisthelsetjenester – enten gjennom ambulerende tilbud, samarbeidsavtaler eller faste spesialistdager i kommunen – kan bidra til tidligere diagnostikk og bedre oppfølging av pasienter.

Lokalene har vi.

Tidlig oppfølging og forebygging er også avgjørende dersom flere skal kunne bo hjemme lengst mulig. Manglende tilgang til fastlege og spesialistoppfølging fører til at sykdom oppdages senere – og behovet for sykehjemsplasser øker tidligere enn nødvendig.

Det fører til at: • slag- og hjertepasienter får behov for sykehjemsplass flere år tidligere enn nødvendig • eldre mennesker med kroniske sykdommer mister funksjonsevne raskere • behovet for institusjonsplasser øker. Dette handler derfor ikke bare om helse, men også om bærekraften i kommunens omsorgstjenester.

Forebygging er derfor ikke bare god helsepolitikk – det er også en av de viktigste investeringene en kommune kan gjøre for å sikre bærekraftige omsorgstjenester i fremtiden.

Målet må være å sikre trygg tilgang til helsetjenester for både fastboende og besøkende i Tinn.

Kilder: • Helse- og omsorgstjenesteloven • Pasient- og brukerrettighetsloven • Helsepersonelloven • Spesialisthelsetjenesteloven • Forskrift om fastlegeordning i kommunene • Helsedirektoratet: nasjonale retningslinjer for svangerskaps- og barselomsorg • Tinn kommune: relevante saksdokumenter og vedtak • Sykehuset Telemark HF: ROS-analyser og dokumenter om følgetjenesten • Rjukan Arbeiderblad (RA), omtale av FHI-tall og helseutfordringer i Tinn

Du kan lese innspillet i faktaboksen nedenfor.

Innspill til helse og omsorgsplan FORSLAG TIL HELSEPLAN FOR TINN KOMMUNE