Støtten til Ukraina handler om mer enn kuler og krutt
For en knapp måned siden markerte Ukraina og mange verden over, fire år med russisk fullskala invasjon. En grusom og blodig krig Europa ikke har sett maken til siden andre verdenskrig. Og den ser ikke ut til å ta slutt med det første.
Bare noen dager senere la regjeringen frem et forslag, med justisminister Astri Aas-Hansen i spissen, om å innskrenke retten til kollektiv beskyttelse for ukrainske menn mellom 18 og 60 år. Timingen kunne knapt vært dårligere, men det er alvorlig av flere grunner. Dette forslaget representerer ikke bare en innstramming i innvandringspolitikken, men en dyp urettferdighet som undergraver våre verdier som et humant og likestilt samfunn.
Sårbare
Ukrainske menn er på ingen måte noe mindre sårbare for krigens brutaliteter enn kvinner og barn. Snarere tvert imot. De er ofte mer utsatt, på grunn av tvungen mobilisering, og de som forsøker å unnslippe gjør det av frykt for brutale skader, tortur, traumer og død. Hva er det vi egentlig oppnår ved å lukke døra for dem? Det gir inntrykk av en selektiv solidaritet, hvor noen liv teller mer enn andre.
Dette forslaget straffer ukrainske menn, helt vilkårlig kun fordi de er menn, og er vanskelig å tolke som noe annet enn en bevisst kjønnsdiskriminering. Det svekker prinsippet om likebehandling i norsk asylpolitikk, og svekker vårt omdømme internasjonalt. Det er ikke vårt mandat å håndheve verneplikten i Ukraina, og å gjøre det til vår asylpolitikk blir i beste fall veldig merkelig.
Pinlig av Norge
Som om ikke det var ille nok, så har regjeringen i tillegg valgt å sette strek helt nede på 18 år gamle gutter, i dette forslaget. En 18-åring er knapt å regne som voksen. De fleste 18-åringer går fortsatt på skolen. De bor hjemme hos mamma og pappa. Her til lands kan de ikke engang kjøpe sprit lovlig. Når Norge har markert seg som en av de sterkeste støttespillerne til Ukrainas forsvarskamp, så er det pinlig at man foreslår noe slikt.
Verdt å merke seg at Ukraina har opphevet utreiseforbudet for menn opp til 22 år, og man mobiliserer normalt ikke personer under 25.
Kynisme
Ja, ukrainske menn har fortsatt rett til å søke asyl på vanlig måte, men i praksis er det svært få som får oppholdstillatelse på denne måten. Det vet regjeringen utmerket godt. Dette forslaget er en ansvarsfraskrivelse, som etterlater menn som flykter fra den samme krigen, de samme overgrepene, og den samme risikoen for død og lemlestelse, i en umulig situasjon og uten reell beskyttelse. Det er kynisme forkledd som kontroll og bærekraft.
Har regjeringen glemt at støtten til Ukraina handler om mer enn kuler og krutt?