Herold

Gjenreisning av Krossobanen krever politisk forankring og finansiering, skrev vi i vårt forrige innlegg etter folkemøtet i november 2025. Hva har hendt med dette siden den gang? For oss på utsiden av prosessen, men som likevel følger med, synes svaret å være relativt enkelt – fortsatt ingen politisk forankring – ei heller noen finansiering!

Jubileumsåpningen som man entusiastisk så for seg i 2028, må i verste fall utsettes til 2031-33 om man i det hele tatt skulle komme i gang med renoveringsprosjektet.

Under Formannskapsmøtet 17.mars, presenterte styret i Krossobanen, i hovedtrekk tre alternativer:

1 Få banen opp i godkjent drift og la områdereguleringen gå sin gang

2 Vente med banen til områdereguleringen er på plass

3 Avvikle prosjektet

Vårt innspill er å ha 1.prioritet på å få banen oppe å gå igjen – mer eller mindre uavhengig av prosessen med områdereguleringen. Regner med at dette blir innstillingen fra Krossobanens styre til kommunestyrebehandlingen 21.mai. Man har fått grønt lys for å renovere vognene til opprinnelig standard og utseende. Bra! Men godkjenning til å gjøre nødvendige endringer/ utbygginger på driftsbygningene, øvre og nedre stasjon, gjenstår og vil erfaringsmessig medføre fylkeskommunal behandling og dermed ytterligere forsinkelse.

Det er realistisk å anta at når potensielle investorer faktisk ser at hvis arbeidene på banen starter opp og banen kommer i drift igjen, så vil dette kunne fremstå som en motivasjon til å gå inn i totalprosjektet med de skisserte fasilitetene rundt selve banen. Med andre ord, alternativ 1, ikke 2.

Prosjektledelsen har hittil gjort et meget solid og kompetent arbeid, men det sier seg selv at den kan ikke alene trylle frem løsninger med mindre politisk forankring og finansiering er på plass. Fortsatt henger det hele så å si i løse luften. Så hva nå?

Ifølge oppslag i RA, hevdes det at Krossobanen nå henger i en tynn tråd, og at politikerne gir uttrykk for at det kan bli et betydelig økonomisk løft og risiko for kommunen å ta. Prisanslagene skyter i været - jo lengere man venter, jo dyrere blir det. En eventuell finansiell fordeling med 40% på kommunen og 60% låneopptak i bank, må forståelig nok sees i sammenheng med andre presserende oppgaver og prosjekter i kommunen. Det er dessuten forståelig at kommune-direktøren helst vil slippe en årlig fast post på budsjettet, tilskudd til Krossobanen. I det minste må banen, om den kommer i drift, baseres på å være selvfinansierende med billettpriser som er overkommelige for folk flest.

Et annet spørsmål som bør være aktuelt, er om styret/kommunen har sett seg rundt etter mulighetene for å tiltrekke seg andre finansielle bidragsytere?

Vi er nå som kjent inne i totalberedskapsåret. Det kan jo tenkes at tunge statsselskap med ombygging/renovering av sårbarheter inne på fjellet, ville kunne ha nytte av Krossobanen, herunder den gamle anleggsveien under banen, som rask adkomstvei til anleggene. Hadde man fått til donasjoner her, ville dette kunne ført til redusert økonomisk press på kommunen. Hvis svaret på spørsmålet ovenfor er nei, så er det slett ikke sikkert at toget er gått – vi spiller derfor inn tipset på nytt!

Sett på bakgrunn av at kommunen er den faktiske eier av banen, så ligger det opplagt et forvalteransvar på kommunestyret her. Banen er bevaringsverdig ut ifra verne- og fredehensyn. Ansvaret for dette ligger ikke bare på Tinn kommune. Banen er også et nasjonalt klenodium i tillegg til en del av industriverdensarven – hvor også andre deler av arven på Rjukan mangler midler til å opprettholdelse, drift og markedsføring. Dessverre er midlene som avsettes over statsbudsjettet til dette, til disposisjon for Telemark fylkeskommune, minimale. Politisk ledelse og gruppelederne i kommunestyret bør derfor snarest kontakte sine respektive partigrupper på Stortinget. Tiden for dèt er inne nå som regjeringen starter opp arbeidet med neste års statsbudsjett. Dessuten skal det rett rundt hjørnet legges frem revidert statsbudsjett for inneværende år.

Med en liten titt inn på turistinformasjonen, ser man at kommunens intensjon er å være en attraktiv turistkommune som trekker folk til fasilitetene, herunder perlen Krossobanen. Så da blir spørsmålet, hvor mye er kommunestyret villig til å satse på å få selve banen i drift igjen? De øvrige, planlagte omkringliggende og inntektsgivende virksomhetene som knytter seg direkte til forretningskonseptet med destinasjonen, er en sak for seg og må i så fall dekkes opp av private investorer. Poenget er som nevnt ovenfor, rekkefølgen er ikke uten betydning.

I fall alternativ 3 skulle bli utfallet, vil dèt være med fare for at Rjukan som lokalsamfunn utvikler seg i negativ retning og pådrar seg dessuten et svekket kulturomdømme. M a o, mer enn Krossobanen står på spill. Her må det omgående politisk klokskap, satsningsvilje og handlekraft til hvis man ønsker å gå motsatt vei!

Det er selvsagt påtrengende viktig at kommunestyret får all nødvendig informasjon som grunnlag for å kunne fatte en mest mulig riktig beslutning. Antagelig vil det være hensiktsmessig at kommunestyret tar saken i to trinn, 21.april og 17. juni, vedtar en positiv og fremtidsrettet løsning og derved unngår at Krossobanen ender opp som en saga blott.

Per Vemork, Lier og Berit Stormoen