Ikke helt håpløs
Veldig mange mener veldig mye om hvordan sykehusene drives, og ikke alle meninger er bygd på like solid faktamessig grunnlag. Administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst klarte ikke dy seg for et aldri så lite stikk til politikken under Sykehuset Innlandets årlige Perspektivkonferanse sist uke.
Her viste han blant annet til stiftelsen The Commonwealth Funds undersøkelser av helsesystemene i 11 såkalt høyutviklede land. Ut fra 2021-tallene ble Norge rangert som best totalt sett, i en gjennomgang av fem kategorier. I undersøkelsen ble Norge rangert som best av alle i kategorien administrativ effektivitet i helsevesenet.
– Det er ikke alle på Stortinget som er like glad i den strukturen vi har for dette, men når andre ser utenfra på hvordan strukturen med helseforetakene egentlig fungerer, ser de at den ikke er helt håpløs, konstaterte Rootwelt.
Norge var ikke med i den seneste undersøkelsen fra The Commonwealth Funds. Men det finnes flere internasjonale sammenlikninger etter 2020 hvor Norge får mye skryt for helsetjenesten. En nyere rapport fra European Observatory peker på at Norge åpenbart bruker veldig mye penger på helsetjenester, og der pekes det på at effektiviteten i primærhelsetjenesten kan bli bedre.
I spesialisthelsetjenesten har pengebruken økt betydelig de ti siste åra, fra total bevilgning på 134 milliarder kroner i 2016 til 227 milliarder kroner i 2026. Men det betyr ikke at sykehusene får mye mer penger for å gjøre det samme som i 2016. En ting er at sykehusene jobber helt annerledes med en rekke sykdommer og tilstander enn for ti år siden. En annen viser seg i Teknisk beregningsutvalg for spesialhelsetjenestens økonomi, som i fjor kom med en rapport som alle formelle parter nå er enige om at er et felles faktagrunnlag.
I dette grunnlaget er det en beregning av bevilgningene til sykehusene korrigert for pensjonskostnader og de demografiske endringer i pasientgrunnlaget gjennom tiårsperioden. Denne beregningen viser at nivået av bevilgning til driften isolert sett, er nesten akkurat det samme i dag som for ti år siden.
Rootwelt har ingen tro på at staten kommer mer penger til ren drift av sykehusene i framtida, men at det beste man kan håpe på er å fortsatt få dekt de økte kostnadene som den skiftende demografien vil innebære.
I dette ligger et sterkt signal; omstilling er normalen, også i sykehusene. På den tøffe veien er det muligens en trøst, at det norske helsevesenet tross alt er pekt på som det kanskje beste i verden.