Dyrk løsninger, Nordlys!
Når valget står mellom å skuffe egne innbyggere og å skuffe avisa Nordlys, så er det ikke et valg vi bruker mye tid på å tenke over.
På lederplasskaller avisa Nordlys fylkesrådsleder Dobak Kvensjø og ordfører Ingebrigtsens utspill for lavmålet i PCI-debatten. Samtidig trekker avisen inn MAGA-bevegelsen og sammenligner med denne. Avisen kritiserer også det som beskrives som «dyrking av konfrontasjon» i en tekst som minner veldig om stilen til den nylig avgåtte redaktør Maja Sojtaric. Det er sånn sett beroligende å se at avisen ikke har tenkt å uroe leserne med å endre på sin retorikk. Det skulle jo tatt seg ut om landsdelens største avis inntok en konstruktiv tone i stedet for å nøre opp til kamper hele tiden.
Politikere som ikke stoler på sitt eget system
Det er en tekst som har et tungt drag av ironi. For det er ikke sjelden avisa Nordlys og dens ulike redaktører har strødd om seg med store ord og knallharde beskrivelser om de udugelige nordlandspolitikerne som legger nesa opp i ting de ikke har noe med. Hvem som er mest opptatt av å dyrke konfrontasjoner kan man imidlertid diskutere, sett i lys av disse utallige tekstene som avisen har produsert.
Noen timer etter Nordlys-lederen publiserte NRK nyheten om at helsetilsynet har åpnet en granskning av et nytt dødsfall knyttet til et akutt hjertetraume. Vi vet ikke så mye om denne tragiske hendelsen, men det vil være meget sørgelig om det viser seg at dette livet gikk tapt på grunn av at PCI-konflikten ikke har funnet sin eneste holdbare løsning. Og da forklarer jeg igjen hva som er motivet til nordlandspolitikerne i denne saken:
Når politikere i Nordland jobber for å få utvidet PCI-tilbudet i Bodø til å bli døgnåpent, så er det fordi dette er nødvendig for at innbyggerne i Nordland som har for lang reisevei til Tromsø skal få den samme muligheten til å berge helse, og iblant også liv, utenfor kontortiden som de får i kontortiden. Hvis ikke fylkesrådslederen, ordføreren for vertskommunen, eller for den saks skyld, gruppelederne på fylkestinget jobber for dette, så svikter de innbyggerne i Nordland. Og når valget står mellom å skuffe egne innbyggere og å skuffe avisa Nordlys, så er det ikke et valg vi bruker mye tid på å tenke over.
MAGA-plask fra Nordlys
Jeg minner for øvrigom at Stortinget har vedtatt følgende: «Stortinget ber regjeringen sikre at det etablerte PCI- tilbudet ved Nordlandssykehuset Bodø videreføres, og at det arbeides for en utviding til døgntilbud samtidig som at det helhetlige fagmiljøet og kvaliteten i tilbudet ivaretas.» Helseminister Vestre gjør naturligvis det han kan best, som er å spre usikkerhet og å så tvil, men det er unødvendig. Han kan nøye seg med å utføre det Stortinget har satt ham til, som er å arbeide for å utvide PCI-tilbudet i Bodø til et døgntilbud. Om han virkelig behøver tolk for å skjønne hva dette innebærer, så løser vi det for ham.
Avslutningsvisså gjentar jeg det veldig viktige budskapet som jeg alltid minner om i denne saken, men som merkelig nok sjelden blir registrert: UNN i Tromsø er og skal fortsette å være fyrtårnet innen det nordnorske helsetilbudet. Det er ingen i Nordland som ikke støtter UNN, tvert imot arbeider vi også hardt politisk eksempelvis for å gjøre det lettere å reise til Tromsø for å få det ypperste av f.eks. kreftbehandling. I enhver sak hvor minuttene ikke avgjør hvilket liv du får etter sykdommen reiser vi mer enn gjerne til UNN, og vi foretrekker også UNN selv om St. Olavs i Trondheim er nærmere for mer enn 80.000 nordlendinger.
Ved akutte situasjoner, som et pågående hjerteinfarkt er et godt eksempel på, er det dessverre for langt til Tromsø fra store deler av Nordland, noe vi dessverre jevnlig får bevist. Det er derfor tilbudet i Nordland må utvides til å bli døgnåpent. Jeg tar det en gang til: Vi ønsker ikke å dyrke konfrontasjoner eller å skade et formidabelt godt fagmiljø og tilbud i Tromsø. UNN er vidunderlig for alle i Nord-Norge. Men hvis sykdomstilstanden er av en slik art at man ikke har tid til å vente de timene det tar å reise til Tromsø for å få behandling, da hjelper det dessverre ikke uansett hvor godt behandlingstilbudet er hos UNN. Da må man ha hjelp man rekker å motta før det er for sent, og «for sent» handler i denne saken ikke bare om hvorvidt man overlever et hjerteinfarkt, men hvor stor del av hjertemuskelen som overlever og dermed hvilket liv man får etter et infarkt.