Herold

Gjeldsslette høres imponerende ut, men ordningen er i praksis særdeles utvanna. Når stadig flere distriktskommuner over hele landet får sine egne varianter, mister innsatssonen mye av særfordelen som i utgangspunktet skulle gjøre regionen mer attraktiv.

Samtidig treffer tiltakene bare en del av befolkningen. Mange har ikke studielån, mange har betalt det ned, og mange har ikke barn i barnehage. Disse får ingen gevinst av ordningene som løftes fram som «satsing på nord».

Rekordhøy gjeldsslette i innsatssonen

Et av de største strukturelle problemene nevnes heller ikke: Næringslivet har få insentiver til å ansette folk som faktisk bor i regionen. Bedrifter kan fortsatt hente inn pendlere fra sør, noe som undergraver hele poenget med å få folk til å bosette seg i innsatssonen.

Når ordningene samtidig er kompliserte, fristene individuelle og risikoen for å miste titusener høy, er det vanskelig å se dette som en helhetlig nordområdepolitikk. Det ligner mer på symbolpolitikk enn på tiltak som faktisk sikrer bosetting, arbeidskraft og stabile lokalsamfunn i nord.