Herold

«Det konstitusjonelle monarki har for lengst overlevd seg selv», konkluderte Nordlys i denne lederartikkelen fra 15. mai 2000.

Avskaff monarkiet

Kronprins Haakon Magnuser en meget sjarmerende ung mann. En mann som synes å ta sin fremtid like alvorlig som de aller fleste unge mennesker i dette landet. Til forskjell fra andre er han imidlertid sperret inne i et usynlig men konstitusjonelt fengsel hvor det er blitt tillatt å invadere hans mest private sfære.

På Dagsrevyeni går kveld fremsto han med all den sjarm og menneskelige varme vi har lært at han har. Da bekreftet han offentlig sitt forhold til Mette-Marit Tjessem Høiby. Han ønsker ro, og han ønsker med all mulig rett å beskytte kjærestens familie og venner. Der har han vår fulle støtte.

Gjennom de siste ukenehar fokus blitt satt på hans liv på en slik måte at ethvert oppegående, tenkende menneske må spørre seg om det skal det være tillatt å behandle mennesker slik. Hans kjæreste, en enslig mor, med en fortid ikke ulik mange andre ungdommer her i landet, har fått sitt liv gransket og brettet ut mens KrFU og avholdsorganisasjonene krever at kronprinsen skal ta avstand fra narkotikabruk, uten at det finnes noen grunn til å tvile på hans holdninger.

På toppen av det hele;mens stadig flere reagerer med sjokk og sorg på fortellingene om unge kvinner av muslimsk herkomst som tvangsgiftes, har Norge en paragraf 36 i Grunnloven som forbyr Haakon Magnus å gifte seg uten med sin fars, kongens, samtykke. De mest elementære menneskerettigheter er tatt fra denne mannen av en eneste grunn: Han skal bli Norges neste konge. Nå er tiden inne til å slippe ham fri.

Da Nordlys ville avskaffe monarkiet

Et paradoks er detnår et såkalt demokratisk og humanistisk land som Norge holder seg med en styreform som i kraft av sin egenart må øve vold på de menneskene som er satt til å ivareta det. Med en misforstått tro på at monarkiet er nødvendig av hensyn til nasjonens enhet, holder vi oss med gallionsfigurer vi altså også øver vold mot.

Konservative bastioner som Høyre og KrF er – pussig nok i motsetning til Ap – i ferd med å skjønne at religion og stat ikke kan leve lykkelig sammen særlig lengre. At den individuelle frihet som er en av samfunnets pilarer også må føre til at gamle strukturer som statskirkeordningen oppløses. Merkelig er det at monarkiet som system ikke omfattes av denne nyorienteringen.

ledersitat

Samtidig fortsetter noen av mediene sin klappjakt på kronprinsen og hans samboer, mens de samme medier på lederplass slår ring om monarkiet. Og for hver liten hasjklump man kan finne i en tidligere vennekrets hos en nåværende kjæreste, øker selvsagt opplaget. Åpenbart er det at en konge, eller en fremtidig konge, må finne seg i større oppmerksomhet enn andre, men svært ofte vil denne oppmerksomhet, og de rammer vedkommende må leve under, være i strid med de rettigheter alle vi andre opplever som selvfølgeli- ge.

Skal statskirkeordningen oppheves,vil det kreve endringer også av konstitusjonell karakter. Helt naturlig vil det være at Norge da også vurderer endringer av den formelle konstitusjonelle styreformen. Vi kan ikke i en moderne tid holde oss med et monarki som ikke bare er en tvangstrøye og et «fengsel» for de menneskene som lever i det, men som også står i direkte motstrid til et demokrati der vi på fritt grunnlag kan velge våre representanter.

En styringsformhvor mennesker fødes til et liv hvor de på fritt og selvstendig grunnlag verken kan velge sitt yrke eller sin livsledsager, og attpåtil må stå offentlig til rette for kjærestens tidligere forhold, er uverdig i et demokrati. Det bør derfor også avskaffes både av prinsipielle og menneskelige årsaker.

De høyeste embetermå ivaretas av mennesker som på fritt grunnlag søker dem, som står til ansvar for folket og derfor kan velges eller vrakes. Det konstitusjonelle monarki har for lengst overlevd seg selv.