Da Nordlys ville avskaffe monarkiet
FĂžrstesiden i Nordlys skapte mildt sagt oppstandelse.
«Avskaff monarkiet â Slipp ham fri». Det er snart 26 Ă„r siden lederartikkelen ble trykket. Bakteppet den gang var nyheten om at kronprins Haakon (26) var blitt sammen med en alenemor fra SĂžrlandet.
Granskningen av Mette-Marit og hennes fortid som «utsvevende» ungdom var godt i gang. Forholdet mellom kronprinsen og hans utvalgte ble flombelyst i pressen.
Dette fikk davĂŠrende politisk redaktĂžr Svenn A. Nielsen til Ă„ sette seg ned ved tastaturet â og skrive historie. Med unntak av Ivan Kristoffersens berĂžmte Nei til EU-leder seks Ă„r tidligere, er det nok ingen lederartikkel i avisas historie som har fĂ„tt mer oppmerksomhet.
- Her er den historiske lederartikkelen:
«Ethvert oppegÄende, tenkende menneske mÄ spÞrre seg om det skal det vÊre tillatt Ä behandle mennesker slik»
Leserne satte morgenkaffen i halsen, mens sjefredaktÞr Jonny Hansen mÄtte svare for seg overfor pressen. Men Nordlys fulgte i bunn og grunn samme linje som alltid.
Helt siden «fÞdselen» pÄ KarlsÞy i 1902 under grunnlegger Alfred Eriksen, hadde Nordlys vÊrt en republikansk avis. Da dette standpunktet ble gjentatt nesten 100 Är senere, fulgte man sÄnn sett bare en lang tradisjon.
Lederen bygde pĂ„ to argumenter. Det fĂžrste handlet om det umenneskelige fangenskapet som kongelige â og i dette tilfellet kronpris Haakon â fĂždes inn i:
«En styringsform hvor mennesker fÞdes til et liv hvor de pÄ fritt og selvstendig grunnlag verken kan velge sitt yrke eller sin livsledsager, og attpÄtil mÄ stÄ til rette for kjÊrestens tidligere forhold, er uverdig i et demokrati», skrev Nordlys.
Det andre hovedpoenget handlet om demokratiske prinsipper: «De hÞyeste embeter mÄ ivaretas av mennesker som pÄ fritt grunnlag sÞker dem, som stÄr til ansvar for folket og derfor kan velges og vrakes. Det konstitusjonelle monarki har for lengst overlevd seg selv», skrev Nordlys.
HELGE NITTEBERG, nybio
Man kan mene hva man vil om konklusjonen â Ă„ avskaffe monarkiet â men artikkelen hadde flere gode poenger. Og den var skremmende forutseende. For mye av det som ble tatt opp i lederen, er enda mer aktuelt i dag.
Blitzlampene er mer enn noen gang rettet mot kongehuset, og aller mest mot kronprinsfamilien, vÄr neste konge og dronning og deres barn. Trykket er voldsomt, langt forbi det vanlige og uvanlige folk skal mÄtte tÄle.
Mediedrevet og folkedomstolens fordÞmmelse mot sÊrlig kronprinsesse Mette-Marit, er ute av alle proporsjoner. Summen av dette kjÞret er fjernt fra de humanistiske verdiene vi i Norge liker Ä trekke fram i festtaler. Og som ogsÄ berÞres med all tydelighet i den aktuelle Nordlys-lederen fra 15. mai 2000.
KongedĂžmmet Norge vil leve videre, til tross for krisen kongehuset stĂ„r i akkurat nĂ„. Det handler nok fĂžrst og fremst om folkene â kong Harald og tronarvingen, kronprins Haakon. Begge fremstĂ„r som pĂ„ler av de helt sjeldne, ogsĂ„ nĂ„r det stormer som verst i og rundt kongehuset.
Kongen og kronprinsen er en samlende kraft i Norge, for hÞy og lav, gammel og ung, skeive og straighte, nye landsmenn, samer og alle nordmenn. Selv de mest ihuga republikanere mÄ innrÞmme det.
Argumentene til republikanerne er ikke svekket med Ärene, men posisjonen til kongen, kronprinsen og kongehuset er fortsatt meget sterk blant nordmenn flest. Det viser Nettavisens siste mÄlinger, som ble publisert sÄ sent som i forrige uke.
Kronprins Haakon vil bli en utmerket konge nÄr den dagen kommer, selv om han ikke har valgt det selv. Hvordan det blir etter ham, er ikke godt Ä si. ForhÄpentligvis er det veldig lenge til.