Fornuften seiret i pumpedramaet
Noen kaller vedtaket «pumpulisme». Vi kaller det sunn fornuft i en akutt krise.
De skyhøye prisene på drivstoff skal ned. Det sørget et flertall på Stortinget for torsdag kveld.
Senterpartiet byttet side, og sikret dermed flertall sammen med Frp, Høyre og KrF. Vedtaket vil koste staten nærmere syv milliarder kroner.
Dette er en kostnad som trolig skal dekkes inn ved å kutte i pengebruken på andre områder i statsbudsjettet. Noen må altså betale prisen.
Økonomer, eksperter og kommentatorer advarer. Noen kaller vedtaket «pumpulisme». Finansminister Jens Stoltenberg advarer også.
– Vi må unngå at noen hundrelapper i redusert drivstoffavgift spises opp av tusenlapper som skyldes økt rente, sa Stoltenberg i debatten på Stortinget.
Saklig sett har både Stoltenberg og økonomene argumenter som holder vann. Men politikere er ikke økonomer eller kalkulatorer. Politikere er folkets ombudsmenn og -kvinner.
Når en krise inntreffer – enten det er snakk om strøm, drivstoff eller en pandemi – er det politikernes jobb å løse den.
Det er mulig å legge øret til bakken og lytte til folkets puls, uten å bli en politisk værhane. Når en akutt situasjon som dieselkrisen oppstår, må det være mulig å avvike fra den opprinnelige planen.
Drivstoffprisene har skutt i været etter at krigen i Midtøsten brøt ut. Pumpeprisene har flere steder passert den «magiske» 30-kronersgrensen.
En økning på rundt ti kroner literen går hardt utover privatpersoner og ikke minst næringsliv, med umiddelbar virkning.
I løpet av kort tid ville galopperende drivstoffpriser forplantet seg videre inn i næringskjeden, og gitt seg utslag i økte priser på varer og tjenester som vi alle er avhengige av.
Derfor er det forsvarlig å kutte på drivstoffavgiftene for en midlertidig periode, fra 1. april til 1. september. Stortinget løser den akutte krisen, men uten å legge på seg varige kostnader.