Den sikreste måten å drite seg ut i egen by på, måtte være å slutte med det
Plus
Man er sjelden bare én ting, minner Jarlsberg-spaltist Olaf Brastad om. Etter kulturprisen nekter han å slutte å være «sjørøver».
I forrige ukemottok jeg sammen med Grusomme Gerda kulturprisen. To lekende mennesker føler seg fortsatt beæret, så nå er det bare å sette seg ned og nyte sitt otium, sole seg i glansen og skape bevissthet for oss selv og omgivelsene at vi har gjort vårt og nok.
Akkurat detfår meg til å dra frem en historie fra høsten 1991. Den nyvalgte ordføreren ble stilt følgende spørsmål av en journalist: Nå som du er valgt til ordfører, må du vel slutte å være sjørøver? Uten å dvele svarte jeg: den sikreste måten å drite seg ut i egen by, vil være å slutte med det. Og siden har jeg holdt på, hele tiden som sjørøver iblandet noen år som ordfører.
Spaltist: Olaf Brastad
Lokalsamfunnet og byen vår skal inngi til dette mangfoldet. Vi er sjelden bare den ene enten det gjelder engasjement eller tilstand. Under valgkampen i 1995 ble jeg stadig spurt av hverhensen om hvordan jeg hadde det, og svarte som det var: har det fint, har samlivsbrudd, ankelbrudd og valgkamp.
Så når vi skalbeskrive dette bostedet vårt, finner vi jo alltid noe galt å begynne med. Dårlig asfalt, mye graving og massetransport og støy har høy aktualitet i disse dager. Det ligger ikke til oss å si at vinter tærer på veiene og nå starter asfaltsesongen, og at i juni vil anleggsarbeidene være over og en ny flott vei vil kunne tas i bruk. Eller, i mediene fremstår norsk eldreomsorg som et tragisk kapitel, men et nyss publisert tilsyn med kommunens hjemmetjeneste blir neppe et samtaleemne blant oss bysbarn. Til det var det for positivt. Roser beriker den varme årstid, men jeg har det ikke, de stikker.
Jeg, for eksempel, har i flere måneder hatt blikket rettet mot våren. De gode forventningene til hage og vedlikehold og båtpuss overskygger pollenallergiens iboende fandenskap. Altså velger jeg å engasjere meg i våren tross noen heftelser. Odd Børretzen beskrev en gang en pensjonists hverdag på følgende måte; torsdag, den dagen kan jeg ikke, den dagen pleier jeg å fylle bensin.
Når den varme årstidenlukker døren, og vi skal stille klokken fra sommertid, vil det være på tide å forberede neste års kommune- og fylkestingsvalg. Har dere tenkt tanken på å engasjere dere? Dere kan jo bare svare at ved det valget har jeg ikke tenkt å stemme.