Forbudte antipersonellminer krever stadig flere liv
Antallet mennesker som ble drept og lemlestet av landminer, Ăžkte i fjor kraftig, viser ny rapport. Fem Nato-land har besluttet Ă„ trekke seg fra Minekonvensjonen.
Syria har i mange Ă„r toppet den dystre statistikken over mineofre, og gjorde det ogsĂ„ i 2024, gĂ„r det fram av rapporten «Landmine Monitor 2025» som ble presentert mandag. Etter at president Bashar al-Assads regime ble styrtet i desember 2024, har hundretusenvis av syrere returnert til tungt minelagte omrĂ„der. Minst 585 mennesker er drept av landminer og ueksplodert ammunisjon i Syria det siste Ă„ret, blant dem 165 barn. Ytterligere 1007 er skadet i slike eksplosjoner, og mange av dem ble lemlestet for livet, gĂ„r det fram av rapporten. Syria er en pĂ„minnelse om at landminer fortsetter Ă„ drepe ogsĂ„ nĂ„r kriger tar slutt. Stadig flere Minst 1945 mennesker ble drept av miner og ueksplodert ammunisjon pĂ„ verdensbasis i fjor, mens 4325 ble skadet. Dette er det hĂžyeste tallet siden 2020 og blir fĂžrst og fremst tilskrevet Myanmar, Syria og Ukraina. Antallet som ble drept av fabrikkproduserte antipersonellminer, var i fjor det hĂžyeste siden 2011, viser rapporten. Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overfĂžring av antipersonellminer, og om Ăždeleggelse av slike miner, ble vedtatt i Oslo i 1997 og trĂ„dte i kraft i 1999. Den er nĂ„ ratifisert av 166 land. Minst 47.904 er drept og 113.595 er sĂ„ret av miner og ueksplodert ammunisjon siden konvensjonen trĂ„dte i kraft, og utviklingen ser mange steder ut til Ă„ gĂ„ i gal retning. Trekker seg Nato-landene Estland, Latvia, Litauen, Polen og Finland har besluttet Ă„ trekke seg fra konvensjonen, og det samme kunngjorde president Volodymyr Zelenskyj i juli at Ukraina akter Ă„ gjĂžre. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var blant dem som kritiserte de tre baltiske Nato-landenes beslutning. â Selv om disse landene stĂ„r overfor sikkerhetspolitiske utfordringer, er dette vĂ„pen som ikke har noen plass i moderne krigfĂžring, sa han i mars da de baltiske landene og Polen vurderte Ă„ trekke seg. â Landminer hindrer gjenoppbygging, fortsetter Ă„ drepe og lemleste mange Ă„r etter at krigene er slutt, Ăždelegger matjord, gjĂžr skoleveien utrygg og gjĂžr store landomrĂ„der ubrukelige. Det er derfor vi mĂ„ opprettholde internasjonale regler og forpliktelser for krigfĂžring, ogsĂ„ nĂ„r sikkerhetssituasjonen forverres, slo Eide fast da. â Undergraver Norsk Folkehjelp er verdensledende innen minerydding og overvĂ„ker og analyserer framgang i kartlegging og rydding av miner verden over gjennom forskningsprosjektet Mine Action Review. De er ogsĂ„ kritiske til at europeiske land vender ryggen til konvensjonen. â Ved Ă„ trekke seg, bidrar disse landene til Ă„ undergrave den mest vellykkede humanitĂŠre nedrustningstraktaten vi har â en avtale som fĂžrst og fremst skal beskytte sivile i krig, slĂ„r organisasjonen fast. Minekonvensjonen er nĂ„ under det sterkeste presset siden den ble vedtatt, mener Norsk Folkehjelp. Millioner pĂ„ lager Landmine Monitor anslĂ„r at 30 av de 31 landene som ikke har undertegnet Minekonvensjonen, fortsatt har antipersonellminer pĂ„ lager. Noen av dem benytter dem ogsĂ„. Mens det i 1999 ble anslĂ„tt at det var rundt 160 millioner antipersonellminer lagret i verden, antas det i dag at det er under 50 millioner. Flest ligger pĂ„ lager i Russland, rundt 26,5 millioner, mens Pakistan antas Ă„ ha 6 millioner. India anslĂ„s Ă„ ha mellom 4 og 5 millioner slike miner, Kina fĂŠrre enn 5 millioner og USA rundt 3 millioner. Ingen av disse landene har villet undertegne Minekonvensjonen. Norsk protest Denne uka mĂžtes de 166 statspartene til Minekonvensjonen i GenĂšve med dette som bakteppe. Det mest kontroversielle temaet under mĂžtet ventes Ă„ bli Ukraina. Ukraina ble tidlig i krigen mot russiske invasjonsstyrker anklaget av Human Rights Watch og andre for Ă„ bruke antipersonellminer, til tross for at landet har undertegnet Minekonvensjonen og forpliktet seg til ikke Ă„ benytte slike vĂ„pen. Norge, Belgia, Ăsterrike og Sveits har derfor levert en formell protest til FN, som skal behandles under mĂžtet i GenĂšve. Fikk fra USA USAs davĂŠrende president Joe Biden hĂžstet ogsĂ„ skarp internasjonal kritikk da han i 2024 gikk med pĂ„ Ă„ forsyne Ukraina med antipersonellminer. â En forferdelig avgjĂžrelse, lĂžd dommen fra Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som fikk Nobels fredspris i 1997. â SvĂŠrt problematisk, konstaterte Eide den gang. Russland anklages ogsĂ„ av Human Rights Watch og andre for Ă„ bruke antipersonellminer i krigen, men har i likhet med USA ikke undertegnet Minekonvensjonen.