Herold

Vi opplever den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Dette understrekes jevnlig av norske og internasjonale sikkerhetsmyndigheter. Spørsmålet er om vi som samfunn virkelig har tatt inn over oss alvoret – og om vi bruker alle ressursene vi har tilgjengelig.

Nylig ble Totalforsvarsåretmarkert under Mjøsmøtet. Dyktige foredragsholdere fra blant annet statsforvalteren, Heimevernet og landbruket minnet oss om at Forsvaret ikke kan stå alene. Et sterkt totalforsvar forutsetter et velfungerende og motstandsdyktig sivilt samfunn. Det krever innsats fra både stat, kommune og hver enkelt av oss.

Kommunene er ryggraden i totalforsvaret. De har ansvar for å ivareta innbyggernes trygghet i krise og krig, utarbeide beredskapsplaner, opprettholde kritiske tjenester som helse, vann og omsorg, samordne lokal beredskap og håndtere svikt i infrastruktur.

Dette arbeidet krever prioriteringer, samarbeid og god koordinering – og ikke minst en felles forståelse av ansvaret vi alle har, enten vi bor i by eller bygd.

Samtidig må vi erkjenne at vi ikke er godt nok forberedt. Verken den sivile beredskapen eller forsvarsevnen er tilstrekkelig rustet for en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon.

Totalforsvarets viktigste oppgave er å avskrekke – å hindre at krig bryter ut på norsk jord. Flere land har allerede styrket sin beredskap, og etterspørselen etter militært materiell og utstyr øker. Skal vi lykkes, må vi handle raskt, lytte til faglige råd og ta ansvar.

I denne situasjonen er det nødvendig å bruke alle samfunnets ressurser. Aldri har eldrerådene vært viktigere. De er etablert som rådgivende organer for kommunestyret, men blir i liten grad involvert i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er en uutnyttet mulighet.

Den eldre delen av befolkningen representerer en betydelig ressurs. Mange har erfaring fra tidligere kriser, fra beredskapsarbeid, frivillighet og lokalsamfunnsbygging. De sitter med kunnskap, livserfaring og utholdenhet – egenskaper som kan være avgjørende når samfunnet settes på prøve.

Eldrerådene kan bidra til å styrke dialogen mellom generasjoner, øke bevisstheten om beredskap i befolkningen og gi viktige råd til kommunene i planlegging og utvikling av totalforsvaret.

De kan være en brobygger mellom myndigheter og innbyggere, og bidra til å mobilisere ressurser som ellers ikke blir sett eller brukt.

Utviklingen fremover erusikker. Vi må være forberedt på sikkerhetspolitiske kriser – og i verste fall krig. Derfor må vi bruke alle ressursene i samfunnet. Også de eldre.

Eldrerådene er ikke bare en stemme for eldre. De er en ressurs for hele samfunnet – og for totalforsvaret.