Herold

«Iran hater Israel og omvendt», skrev jeg sist sommer. Også da forhandlet Trump med Iran. To dager før siste avtalte samtale, gikk Israel til angrep og bombet initiativet sønder. I år ble det meldt om snarlig gjennombrudd i forhandlingene da Israel saboterte på ny. Den største operasjonen i flyvåpenets historie ifølge Iraesl hær IDF som ledet an, og atter fikk USA med.

Med Obama som pådriver godtok Iran i 2015 at «Det internasjonale atomenergibyrået» kunne foreta kontinuerlig og streng overvåking av landets kjernefysiske aktiviteter. Til gjengjeld skulle de økonomiske sanksjonene gradvis oppheves. Iran hadde oppfylt sine forpliktelser da Trump kom feiende og gjeninnførte økonomiske straffetiltak. Slike forhandlinger er landet lei og krever blant annet garanti for ikke å bli angrepet på ny.

På årets møte i Davos fortalte USAs finansminister at målet med sanksjonene var å lamme Irans valuta og banksystem og drive befolkningen ut i gatene. Opptøyene i Iran var med andre ord en direkte konsekvens av kynisk planlegging. Norge støtter sanksjoner og er medskyldige i mat- og medisinmangel som forårsaker død og nød, som nå på Cuba.

Den amerikansk-israelske krigen er illegal og påfører verdenssamfunnet stor skade. «Ops», sa Trump da Hormuzstredet, en særdeles viktig handelsvei, ble stengt. Det burde vært som forventet. Kun olje betalt i kinesisk yuhan slipper visstnok gjennom, noe som tyder på at BRICS, initiativet til en verdensorden uten amerikansk dominans, leker i kulissene.

Spanias statsminister Pedro Sánchez er tidas fyrtårn. «Det er urettferdig at borgere over hele verden må bære kostnadene på grunn av ulovlige handlinger fra USA og Israel», sier han, står opp for fred og er vennligsinnet, mens Norge befinner seg på feil side. Vi tør ikke å fordømme røverbanden i USA, der krigsministeren skryter av at USA gir F i internasjonale lover. «Vi slår dem mens de er nede, og det er akkurat slik det skal være», sa han og avslørte ondskap, ikke for første gang.

Iran meldte tidlig at de anså amerikanske baser og interesser i Gulfstatene som legitime bombemål. Det, å huse slike, har vært ansett som sikkerhetsgarantier. Vil missiler og droner, som slår ned, få dem til å revurdere sine forbindelser til USA? Og vil Norge?

Trump, som før valget skrøt av at han skulle holde landet unna krig samt senke priser på nødvendige varer, befinner seg midt i sin egen røre. Han kaver og finner ikke veien ut. Oljeprisene skyter i været, fraktkostnader fordyrer varer og mangel på kunstgjødsel vil ramme jordbruket. Katastrofepresidenten skvises både på hjemme og bortefronten. Vil han velte USAs hegemoni? Finansdepartementet erklærte nettopp landet som betalingsudyktig. Kan hende det bomber seg selv til fant?

«Dette er ikke vår krig», sa Støre, men 20. mars havnet følgende engelske tekst på Regjeringen.no: oversatt til norsk: «Vi uttrykker vår beredskap til å bidra til passende tiltak for å sikre trygg passasje gjennom (Hormuz)-stredet. Vi hilser velkommen forpliktelsen fra nasjoner som deltar i forberedende planlegging.»

Har landet vårt sagt ja til suspekte planer? Er vi atter på vei inn i en krig som ikke er vår? Følg med. Nye kapitler daglig.

Fordelen med påskekrim er at de skyldige stort sett blir tatt. Men hvem kan stanse superskurker som kidnapper andre lands ledere, uten lov bomber andre lands folk uten lov og sier: «Jeg gjør hva jeg vil med Cuba» etter at de har gjort hva de vil med Venezuela og nå setter verdensøkonomien over styr?