Ny styrke for Enebakk-innbyggere med demens: - Mye helse i dette
Plus
Enebakk er med i et Follo-samarbeid som skaper et unikt mĂžtested for demenssyke.
«Jeg var ikke verdens lykkeligste menneske da jeg dro fra den kontrollen.»
Ordene tilhĂžrer en mann i 70-Ă„rene fra Enebakk, som for tre Ă„r siden fikk en uventet Alzheimer-diagnose.
NĂ„ er han en av to deltagere fra Enebakk som nylig fullfĂžrte Brukerskolen; et nytt og viktig interkommunalt samarbeid i Follo.
PÄ kursene er det ikke pÄrÞrende, men de demenssyke selv, som stÄr i sentrum. MÄlet er Ä vise at det er fullt mulig Ä leve et rikt liv, selv med en utfordrende diagnose.
«En i familien tok dette hardt, og tenkte sykehjem med en gang. Men jeg bor hjemme og klarer meg fint pÄ egenhÄnd.»
Det sier en kvinne i 60-Ă„rene fra Enebakk som var med.
Enebakk Avis har fÄtt en prat med begge to, og kjenner identiteten deres, selv om de vil vÊre anonyme i avisen.
PÄ brukerskolen fikk deltagerne informasjon om alt fra hva man kan gjÞre selv med en demens-diagnose, lÊre ord og begreper, til hvordan man hÄndterer ulike vansker som kan oppstÄ.
Ăkt livskvalitet
Brukerskolen gjennomfĂžres i regi av Follo Demensnettverk.
I Enebakk er det Enhet for rehabilitering, mestring og tildeling som bringer tilbudet om kurs videre, og demenskoordinator Heidi Upshur understreker betydningen av satsingen:
â Dette er andre gang vi tilbyr dette, og vi hĂ„per den bidrar til Ăžkt mestring og livskvalitet for deltagerne. Brukerskolen er en ressurs, og vi opplever Ă„ fĂ„ veldig gode tilbakemeldinger bĂ„de fra de som deltar og arrangĂžrer.
Upshur forteller at mange med demens Ăžnsker Ă„ klare seg selv.
- De som deltar har ulike demensdiagnoser i tidlig stadium, men kommer seg pÄ skolen selv og deltar aktivt i opplegget. Det tror jeg det er mye helse i.
Brukerskolen for personer med demensdiagnose
Samtalegruppe
Runden med brukerskole er allerede evaluert, og her heter det blant annet:
«Det kan vÊre vanskelig Ä ha motivasjon til aktivitet og dette var et bra tiltak.»
«Viktige temaer som ble tatt opp.»
«Koselig og nyttig kurs.»
«God mat og hyggelig samvÊr»
â Alle deltagerne ville ogsĂ„ vĂŠre med pĂ„ samtalegruppe, som en forlengelse av kurset, og for Ă„ ha kontakt med andre i samme situasjon, fortsetter Upshur.
Demens: Hva nÄ? Nytt kurs for pÄrÞrende i Enebakk
â Ikke verdens lykkeligste
Mannen forteller at fastlegen ble mistenksom, og pÄ Ahus tok de en spinalprÞve som avslÞrte sykdommen.
Dette er nÄ tre Är siden.
â Jeg hadde ikke kjent noe, men de sjekket, og kom frem til at jeg hadde gryende Alzheimer. Det var overraskende, jeg hadde ikke merket noe som helst, forteller han.
NÄ er fokuset pÄ Ä leve best mulig videre. Blant annet lÞser han sudoku, leser Aftenposten og gÄr daglige raske turer pÄ en kilometer. Han kjÞrer fortsatt litt bil.
Sykdommen, sier han, er noe «snikende greier».
â Ă fĂ„ muligheten til Ă„ fĂ„ en plass pĂ„ brukerskolen, sammen med andre i samme situasjon som meg, har vĂŠrt veldig bra.
â Givende
Han trekker spesielt frem det sosiale og informasjonen som de fÄr om ulike temaer.
â Det er givende, og noe jeg kan anbefale til andre. Det er fint Ă„ fĂ„ informasjon om demens, om hva man kan se for seg videre.
Han sier det er litt ensomt Ä leve med diagnosen. Det er ikke noe man snakker med sÄ mange om.
Selv med en alvorlig diagnose er humoren i behold:
â Jeg hadde selvfĂžlgelig hĂžrt de vanlige ordene fra min kone fĂžr dette, om at jeg var glemsk, men hun er like glemsk, humrer han.
Glad i Ă„ lage mat
â Ă vĂŠre med pĂ„ brukerskolen gir meg veldig mye. Jeg kommer meg ut, og vi som treffes er like fordi vi har den samme sykdommen, sier kvinnen.
â Skal jeg si noe, men glemmer det, sier de bare at det gjĂžr ikke noe.
Hun er glad i Ä lÞse kryssord og lage mat, og ogsÄ hos henne er smilet alltid pÄ lur:
â Jeg kan jo gjĂžre alt, selv om jeg plutselig kan oppleve Ă„ stĂ„ der og lure; hva skulle jeg nĂ„? Men jeg har ikke gjort noe galt med middagen enda.
Fryktet sykehjem
â Det var spesielt en i familien som tok dette hardt, og tenkte sykehjem med en gang. Men jeg bor hjemme og klarer meg fint pĂ„ egen hĂ„nd, og har komfyrvakt, sier hun.
Det var kvinnens nĂŠrmeste som merket at hun kunne gjĂžre litt feil her og der.
â Plutselig kunne jeg gĂ„ et sted, mens jeg skulle vĂŠrt et annet sted. Det begynte litt i 2024, sier hun.
Et legebesÞk og pÄfÞlgende sykehusbesÞk avslÞrte Alzheimer i tidlig fase.
â Jeg har ogsĂ„ fĂ„tt medisiner som hjelper meg, sier kvinnen.
â Det var overraskende Ă„ fĂ„ denne diagnosen. Jeg hadde ikke merket noe som helst. Jeg la meg ikke ned og grĂ„t da jeg fikk dette. Tenkte mer at «Oi, har jeg fĂ„tt det?»
Til brukerskolen tar hun bussen selv.
â Brukerskole er noe jeg kan anbefale pĂ„ det sterkeste til andre. Det er et veldig fint opplegg.
Hvordan demens rammer hjernen
UnngÄr isolasjon
Det anslÄs at sÄ fÄ som en tredjedel av personer som lever med demenssykdom faktisk har fÄtt diagnosen bekreftet av lege.
Er man under 65 Är og fÄr en demensdiagnose regnes man fortsatt som ung.
Tradisjonelt i demensomsorgen har mye av fokuset vÊrt rettet mot pÄrÞrende. Mannen forteller for eksempel at kona var pÄ pÄrÞrendekurs fÞr han var pÄ brukerskolen.
MĂ„lgruppen er personer med demens i tidlig fase, og som selv har et Ăžnske om Ă„ lĂŠre om, og leve best mulig, med sykdommen.
â PĂ„ KopĂ„s har kommunen for eksempel Dagsenteret, men det er ikke alle som synes det er noe for dem, understreker Upshur.
â De som er med har helt ulike bakgrunner, men har til felles at de fortsatt klarer seg selv, sier hun.
â Mange som fĂ„r en demensdiagnose kjenner nok pĂ„ stigmaet, og en del som rammes utvikler symptomer pĂ„ depresjon. Meningsfylte aktiviteter gir en god grunn til Ă„ stĂ„ opp om morgenen. Det er viktig Ă„ fĂ„ frem at det er mye hĂ„p i Ă„ gjĂžre gode livsstilsgrep som kan bremse symptomutviklingen og bedre livskvaliteten. FormĂ„let med brukerskolen er Ă„ lĂŠre seg Ă„ leve best mulig med sykdommen, og vi ser at personer med demens i tidlig fase har stort utbytte av bĂ„de undervisningen og det sosiale samvĂŠret.
Sjekk disse videoene