Plutselig ble det kult å være god i revy
Skolerevy i Oslo handler ikke lenger om interne vitser. Nå handler det om å være best.
- mars samlet Oslos skolerevyer seg til Revykavalkaden. Der ble det vist utdrag fra årets revyer, først for familie og venner, deretter i en festforestilling for deltagerne selv.
I år gikk Oslo Handelsgymnasium av med seieren som årets revy. Året før var det Blindern videregående skole. Eikeli videregående skole, som tidligere var kjent for svake resultater, vant i år åpen klasse for årets comeback.
Det er ikke tilfeldig.
For bare noen år siden var det nærmest gitt hvem som leverte de beste revyene i Oslo. Edvard Munch videregående skole, Elvebakken videregående skole og Foss videregående skole satte standarden.
Slik er det ikke lenger.
Oslo Handelsgymnasium har gått fra å få treere og firere til å levere to år på rad med terningkast seks fra Budstikka og vinner nå hele konkurransen. Flere skoler som tidligere var langt bak, nærmer seg toppnivået.
Det virker som om noe har endret seg i hvordan revy blir tatt på alvor.
Revy er ikke lenger bare for dem som «holder på med revy» eller spesielt interesserte som går drama. Det har blitt noe som hele skolen bryr seg om. Flere ønsker å vise frem sine kreative sider, det har i økende grad blitt et fellesprosjekt for hele skolen.
Bak forestillingen står ikke bare skuespillerne. Revytradisjonen har lenge vært en av de sterkeste arenaene for fellesskap i videregående skole. Elever fra alle trinn bidrar med kostymer, sceneteknikk, koreografi, PR, rekvisitter og band.
I ukene før premieren samles skolen i en intensiv sluttspurt, der stadig flere kommer innom og bidrar til det ferdige produktet.
Det er dette som gjør utviklingen så interessant. Når ambisjonsnivået øker, løfter det ikke bare resultatet på scenen, men løfter hele prosjektet. Flere ønsker å være med. Flere tar ansvar. Flere bryr seg.
De siste årene har vi også sett nye konsepter vokse frem, som Bjerke videregående skole sin danserevy. Det viser at revy ikke lenger er én fast form, men en arena som utvikler seg i takt med elevene som lager den.
Og kanskje viktigst: Det har blitt kult å være god.
Ikke bare delta, men faktisk levere noe som står seg utenfor egen skole. Noe som kan måles mot de beste i byen. Det betyr også at revyscenen i Oslo ikke lenger domineres av noen få sentrumsskoler. De har fortsatt sterke tradisjoner, men konkurransen er reell, og det er en utvikling flere burde ønske velkommen.
For når flere skoler utfordrer toppen, skjer det noe med hele revymiljøet. Standardene heves, og konkurransen vil fortsette.
Revy blir ikke bare en tradisjon, men et prosjekt som hele skolen samles om og en arena der det faktisk betyr noe å være god.
Reels til alle saker
Disse er nominert: Jakob fra Sandvika kan gå helt til topps
Har revyen et ansvar for å utfordre?
Se bildene fra årets Askerrevy