Herold

Mange greier ikke å identifisere seg med elektronisk ID, noe man trenger for blant annet Digipost, Helsenorge, Nav og Vipps. Det kan true grunnleggende menneskerettigheter.

– Dette må tas på største alvor.

Det sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Kai Spurkland.

Over to hundre tusen voksne personer bosatt i Norge mangler tilgang til eID på høyeste sikkerhetsnivå, ifølge Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

– Vi ber regjeringen ta tak i hva det innebærer å utelukke store deler av befolkningen fra det digitale hurtigtoget, sier han.

I dag la NIM fram årsrapporten for 2025 for Stortinget, og deres budskap til politikerne er ganske tydelig:

En betydelig andel av befolkningen i Norge mangler i praksis tilgang til tjenester som er grunnleggende for realisering av flere menneskerettigheter.

NIM ber regjeringen særlig om å tak i det at mange ikke er i stand til å bruke elektronisk identifisering eID.

– De opplever klare begrensninger i hverdagslivet sitt, og det som skal være enkle ting som å kunne bruke bank, gjøre avtaler med helsevesenet eller bare betale for parkering, sier Spurkland.

Mange greier ikke å bruke elektroniske tjenester for identifisering.

Fakta om elektronisk identitet (eID)

Elektronisk identitet (eID) er en digital løsning for bekreftelse av en persons identitet på digitale plattformer, som i økende grad er nødvendig for å få tilgang til ulike offentlige og private tjenester.

Eksempler på slike tjenester er Digipost, Helsenorge, Nav, Vipps, kollektivtransport og parkering.

Det finnes eID på tre ulike sikkerhetsnivåer: lavt, bety delig og høyt.

For mange av de mest brukte plattformene stilles det krav om innlogging med eID med høyeste sikkerhetsnivå.

I dag mangler anslagsvis 220 000 voksne personer bosatt i Norge tilgang til eID på høyeste sikkerhetsnivå, ifølge Digitaliseringsdirektoratet.

Situasjonen er særlig utfordrende for eldre og personer med funksjonsnedsettelse.

Kilde Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

850 000 er sårbare

Det er særlig eldre, og personer med funksjonsnedsettelse, som opplever digitalt utenforskap sterkest.

Om lag 850 000 nordmenn sliter med digitale løsninger, og er definert som digitalt sårbare, ifølge Digdir.

En av årsakene til dette er nettopp manglende tilgang til den elektroniske identiteten BankID

– Dette gjelder mange mennesker, og tilsvarer nesten hele Oslos befolkning i omfang, sier direktør i NIM, Kai Spurkland.

Gry Røste sin mor er en av dem. Hun bor i Lilletrøm og er ikke i stand til å håndtere digitale pålogginger. Helsen er dårlig og kvinnen har ikke vært ute av huset på over ett år.

Døtrene har prøvd å hjelpe mor med å betale regninger og å holde styr på avtaler med helsevesenet.

Men da banken fant ut at de gjorde banktjenester på vegne av mor, ble BankID sperret.

– Mor har verken gyldig pass eller førerkort, og er ikke fysisk i stand til å reise til banken, for å prøve å identifisere seg, for å få gjenopprettet BankID, sier Røste.

Hun mener det er svært viktig at den digitale utenforskapen får større plass i samfunnsdebatten.

Gry Røste i Lillestrøm er en av mange som har møtt hindringer i jobben med å hjelpe pårørende med det digitale.

For denne familien endte akkurat historien med manglende BankID med at de byttet bankforbindelse, og en ansatt i den nye banken kom på hjemmebesøk.

Slik fikk de bekreftet identiteten til mor, slik at tjenesten kunne gjenåpnes.

Men dette er ikke noe alle banker tilbyr.

Og familien er fremdeles utestengt fra det digitale livet mor ikke greier å håndtere.

De vet for eksempel ikke hvordan skattemeldingen hennes er, eller om hun har fått fradragene hun har krav på.

Røste opplever at bankene peker på myndighetene og myndighetene peker tilbake på bankene, når hun tar opp problemstillingen.

– En må ikke bli så redd for svindel at en ikke ser slagsiden i dette, og hvordan det rammer de som ikke er digitalt kompetente og deres omsorgspersoner, sier Røste.

Bør bli lettere å hjelpe

NIM viser til at tilgang til det digitale rom i økende grad er avgjørende for å få oppfylt menneskerettighetene.

Manglende tilgang til eID kan utfordre flere av statens tilretteleggingsforpliktelser etter FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), ifølge NIM.

«Det vil også kunne hindre utøvelsen av andre menneskerettigheter, som ytrings- og informasjonsfriheten, bevegelsesfriheten og retten til helse. Manglende tilgang til det digitale rom vil også kunne utgjøre diskriminering», skriver NIM i sin rapport til Stortinget.

Direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Kai Spurkland, sier den digitale utenforskapen må tas på alvor.

De peker på at det mangler tilstrekkelige fullmaktsløsninger for å representere andre digitalt, og at de som fins, ofte har få muligheter for fleksibilitet.

– Det bør også åpnes for assistanse uten å bryte regelverket. Løsningene i dag er også for vanskelig å bruke for de med lav digital kompetanse, sier Spurkland.

Røste sin mor har skrevet fremtidsfullmakt tidligere i livet, men den har ikke medført at familien får til å ta seg av mor sitt digitale liv.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kan gis fullmakt til BankID, hvis fullmakten gis når vedkommende er helt klar over at den blir gitt og hva den innebærer, sier Røste.

Situasjonen er særlig utfordrende for eldre, og personer med funksjonsnedsettelse.

Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung (Ap), sier at hun ennå ikke har sett rapporten fra NIM, men at digital utenforskap er en reell og alvorlig utfordring.

– Vi vet at det å ikke være digital kan stenge mennesker ute fra tjenester. Det skaper stor frustrasjon for dem det gjelder. Derfor er arbeidet med inkludering i det digitale samfunnet en prioriterte oppgave for meg.

Jobber med å få til bedre løsninger

Digdir viser til at der man tidligere møtte opp på et kontor med en skriftlig fullmakt, må man i dag stort sett oppsøke tjenestene digitalt.

Selv om dette har vært lovregulert i lang tid, har man ikke klart å legge til rette for at dette er mulig å få til digitalt i noen særlig grad, ifølge Digdir.

En av årsakene, er ifølge dem, at det er komplisert å lage løsninger som avgrenser en fullmakt til akkurat det den skal gjelde for.

Digdir opplyser at de har mål om å samordne fullmaktsløsningene og på sikt få til en nasjonal løsning.

– Dette vil være et konkret og viktig tiltak for å styrke inkluderingen av de som ikke kan eller ønsker å bruke digitale tjenester fra det offentlige, sier fagdirektør i Digdir, Stig Slaatto-Hornnes.

Han viser til at det foreløpig ikke er avklart hvordan de ulike løsningene i det offentlige skal knyttes sammen for at de skal nå dette målet, og at det må skje trinnvis.

850 000 mennesker i Norge føler seg digitalt sårbare. NIM peker på tre utfordringer: fullmakt, assistanse og vanskelige løsninger.

– Digdir jobber i første omgang sammen med etatene for å kunne gi innbyggere en oversikt på tvers av etatene, altså en samlet oversikt over alle sine representasjonsforhold ett sted, uavhengig av hvor fullmakten gjelder, sier Slaatto - Hornnes.

– Dette er komplekse prosesser som må sikre både trygghet, kvalitet og at løsningene fungerer også på tvers av landegrenser i Europa. Men retningen er tydelig: Vi skal gjøre mer for å sørge for at ingen faller utenfor det digitale fellesskapet, sier statsråd Tung.

– Regjeringen arbeider med hvordan alle som trenger det skal få tilgang til en sikker og brukervennlig eID, sier Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung (Ap).

NIM mener en bedre løsning haster.

– En kan ikke slå seg til ro med gode hensikter. Dette rammer de som allerede er marginalisert. Myndighetene må sørge for at alle har like muligheter for tilgang til det samme, sier Spurkland.