Herold

Krigen mot Iran er en «trist lekse» i faren ved å stole på fossile brennstoff, sier FNs klimasjef Simon Stiell.

Saken oppsummert

• Krigen mot Iran har forstyrret energiforsyningene globalt, spesielt gjennom Hormuz-stredet, og ført til økte olje- og gasspriser.
• FNs klimasjef og eksperter peker på at avhengighet av fossile brennstoff truer nasjonal sikkerhet og økonomisk stabilitet.
• Tidligere energikriser, som oljekrisen i 1973 og krigen i Ukraina i 2022, har akselerert overgangen til fornybare energikilder.
• Land som Cuba og Pakistan har allerede gjort betydelige investeringer i solenergi, noe som har redusert deres avhengighet av fossile brennstoff.
• India er blant de hardest rammede landene, men planlegger en massiv utvidelse av sol- og vindkraftproduksjon.
• Overgangen til fornybar energi krever store investeringer, spesielt i utviklingsland, og internasjonal støtte er avgjørende for å nå globale klimamål.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

For andre gang på fire år har krig snudd opp ned på verdens energiforsyninger.

I 2022 var det Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Den førte etter hvert til at gassforsyningene til Europa i stor grad stoppet opp.

• Les også: Mener Ukraina-krigen har fremskyndet det grønne skiftet

Nå kommer nesten ikke noen skip ut gjennom Hormuz-stredet, verdens viktigste flaskehals for olje og gass.

• Les også: Trump sier samtaler med Iran var «konstruktive» – Iran avviser de har skjedd

Samtidig er deler av Qatars gassproduksjon bombet og vil være ute av drift i 3–5 år.

Prisene har skutt i været. I Europa er gassprisen doblet siden krigen begynte, viser tall fra Trading Economics.

Bilde fra den iranske revolusjonsgarden viser en rakett som skytes ut ved Hormuzstredet under en øvelse 16. februar. Slike raketter på lastebiler kan være vanskelige å finne og ødelegge.

Vil ha mer fornybar energi

Nå sier flere at krigen viser at olje og gass ikke er sikre energikilder.

– Avhengighet av fossile brennstoff sliter i stykker nasjonal sikkerhet og uavhengighet og erstatter det med underkastelse og økende kostnader, sa Simon Stiell til EU-ledere i Brussel mandag.

Sjefanalytiker i bærekraft hos Nordea Thina Saltvedt sier at høye olje og gasspriser minner de store energi-importerende landene om hvor sårbare de er.

Hun viser til at tidligere olje- og gasskriser har satt fart i omstillingen til andre former for drivstoff.

Oljekrisen i 1973 er kjent for at kong Olav reiste med T-banen. Men den førte også til at verden begynte å endre på sin avhengighet av olje.

– Oljekrisen i 1973 bidro til å redusere verdens oljeavhengighet ved at den bidro til å utvikle energieffektiviserings-standarder og utviklingen av alternative energikilder, sier Saltvedt.

Hun viser til at bruken av naturgass, kjernekraft og kull til elektrisitet økte. Mer penger ble brukt til forskning på fornybar energi som sol og vindkraft.

– Et kraftig hopp i olje- og gassprisene i 2022 som følge av krigen i Ukraina, trigget en energikrise i EU: Dette ble en katalysator for å skru opp tempoet i energiskiftet eller overgangen til fornybar energi, fortsetter hun.

Saltvedt får følge av Bjørnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund.

– Historien viser at når fossile energipriser skyter i været, følger ofte et nytt gjennombrudd for sol og batterier. Det kan skje igjen, sier Baugerud.

Tankbåter på rekke og rad utenfor Fujairah på utsiden av Hormuz-stedet venter på at det skal bli trygt å seile for å hente last.

Solsatsing på Cuba

Noen land har allerede før Iran-krigen startet satset stort på solenergi som erstatning for olje og gass.

Cuba hadde store problemer med energiforsyningene allerede før president Trump i februar satte en stopper for nesten alle oljeleveranser til øya, skriver The Economist.

Nå er situasjonen kritisk. Strømmen kobles ut flere timer hver dag. Folk koker mat på gammeldagse kullovner.

Busser kjører ikke på grunn bensinmangel. En liter bensin koster 80 kroner på svartebørsen. Fly får ikke fylt drivstoff når de lander i Havanna.

Senest i forrige uke ble landet to ganger rammet av landsomfattende strømbrudd.

To unge menn bærer solpaneler som skal installeres på taket av en kirke i Cubas hovedstad Havanna i februar i år.

Men enda så ille det er, kunne det vært enda verre.

Penger fra Kina har hjulpet kubanerne til å bygge ut store menger solkraft.

Bare det siste året har Cuba installert solpaneler som kan produsere nesten 1000 megawatt solkraft, skriver Reuters.

I de tolv månedene frem til april i fjor økte importen av solpaneler fra Kina 34 ganger.

Regjeringen sier at målet nå er at 24 prosent av Cubas strøm skal være fornybar i 2030, opp fra 5 prosent i 2024.

65 år gamle Mohammad Naseem står foran solpanelene han har installert på gården sin i Punjab for å drive en brønn. Pakistan har satset store summer på solkraft.

Solceller i Pakistan

To av landene som er blitt hardt rammet av krigen i Iran, er Pakistan og India.

Pakistan får nesten all sin olje og gass gjennom Hormuz-stredet, skriver New York Times.

Likevel, som i tilfellet med Cuba, det kunne vært enda verre.

Tenketanken Crea skriver på X at Pakistan siden 2022 har investert store summer i kinesiske solpaneler.

Resultatet er at importen av fossile brensler falt med 40 prosent mellom 2022 og 2024.

Millioner av nyinstallerte solpaneler gjør at Pakistan har spart flere titall milliarder kroner i redusert fossil-import.

Demonstranter i den indiske byen Kolkata bar mandag plakater av gassbeholdere i protest mot de høye gassprisene.

Krise i India

Mens Pakistans satsing på solpaneler hjelper under krigen, er India det landet som kanskje er aller hardest rammet.

India importerer mer gass gjennom Hormuz-stredet enn noe annet land, skriver The Economist. Nå har leveransene så å si stoppet opp.

Resultatet er krise for vanlige folk. 330 millioner husstander i India bruker gass for å lage mat.

Siden krigen begynte har mange restauranter stengt, skriver New York Times. Prisene er firedoblet for en gassbeholder.

Satellittbilde fra 2. mars viser at det stiger røyk fra Bandar Abbas på den iranske siden av Hormuzstredet etter et amerikansk/israelsk angrep.

Nettstedet Times of India har nå et eget livesenter om gasskrisen som de oppdaterer flere ganger i timen.

Nå sier India at de vil satse stort på fornybart.

Torsdag kom en rapport fra en rådgiver til energidepartementet, skriver Reuters.

Der legges det frem en plan om å firedoble strømproduksjonen fra sol og tredoble produksjonen fra vind.

Krever mye penger

Mens Europa ble hardt rammet av det russiske angrepet i 2022, er det land i Asia som nå rammes hardest. Dette er i stor grad land som mangler penger.

Thina Saltvedt sier at fornybar energi krever store investeringer før selve produksjonen starter.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at investeringene i utviklingsland må øke fra 7500 milliarder kroner i året til mellom 21.000 og 27.000 milliarder kroner i året innen 2030.

Irak har satt ned sin daglige produksjon kraftig siden krigen begynte. Rumaila-feltet ved Basra er et av feltene som har hatt kutt.

Norske investeringer

Saltvedt viser til at det ikke bare er dagens høye priser som gjør fornybar energi mer tiltrekkende. I en farligere verden er også selvforsyning viktig.

– Slik jeg ser det, kan høye olje- og gasspriser og økt fokus på energisikkerhet og selvforsyning, bidra til å øke tempoet i omstillingen til fornybar energi, sier hun.

Norfund sier at de kan bidra med penger til omstillingen.

– Dyrere kapital er allerede hovedutfordringen i utviklingsland, og dersom oljeprisen fører til økte renter, kan det skape ytterligere hindringer. Det vil i så fall igjen øke behovet for kapitalen vi kan tilby gjennom Klimainvesteringsfondet, sier Baugerud.