Herold

Regjeringens leseløft innebærer at skoler kan få støtte til fysiske lærebøker fra en pott på 140 millioner kroner. Barnehagene er ikke glemt.

Saken oppsummert

• Regjeringen styrker leseløftet med totalt 218,3 millioner kroner til flere fysiske bøker i skole og barnehage, som en del av en større satsing på bedre grunnleggende leseferdigheter.
• Fra en pott på 140 millioner kroner kan kommunene søke om støtte til ekstra lærebøker i grunnskolen.
• Samtidig strammes skjermbruken inn for de yngste.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Leseferdighetene skal opp i norsk skole.

– Leseløftet er en sentral del av regjeringens plan for Norge. Lesing er grunnmuren i all læring og da må vi begynne allerede når barna er små. Derfor inkluderer vi nå også barnehagene i ordningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I regjeringens plan for Norge er det en klar ambisjon om å snu skoleresultatene – og styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Samlet innebærer leseløftet en innsats på 218 millioner kroner, som du kan se fordelingen av lenger ned i denne saken.

De siste årene har regjeringen gjennom budsjettsamarbeid på Stortinget øremerket godt over en halv milliard kroner til innkjøp av trykte lærebøker til kommunene, opplyser kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Ber deg si ifra hvis barna mangler bøker

I år kan norske kommuner søke om til sammen 140 millioner kroner. Pengene fordeles basert på hvor mange elever hver kommune har i den offentlige grunnskolen.

Pengene kommunene nå kan søke om kommer i tillegg til bøkene kommunene allerede skal kjøpe over eget budsjett. Regjeringen poengterer at de allerede har styrket kommunenes frie inntekter med rundt 15 milliarder kroner, og i år styrkes dette med nye 4,2 milliarder kroner.

Marsjordren er klar: Skolebarn skal ha fysiske lærebøker.

– Det er viktig at innbyggerne følger med, og gir beskjed til sine lokale folkevalgte hvis de opplever at barna deres ikke får flere bøker på sin lokale skole, sier Nordtun.

Skolebibliotekene har sin egen pott, og det samme har barnehagene (se faktaboks).

Mindre skjerm

Fra 1. august er det bestemt at skolene skal være spesielt varsomme med bruk av skjerm for alle første- til fjerdeklassinger.

Kunnskapsministeren har i tillegg gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere om digitale ferdigheter fortsatt skal defineres som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og muntlig.

Fordeling av penger til bøker

• 140 mill: Tilskudd til kommuner for innkjøp av fysiske lærebøker og digitale versjoner til elever med lesevansker/dysleksi.
• 51,3 mill: Styrking av tilskudd til skolebibliotek slik at tilskuddet også kan brukes til innkjøp av bøker, en dobling fra 2025.
• 15 mill: Midler til en lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke leseferdighetene og leselysten til barn og unge, og til utvikling av støttemateriell i form av innholdslister til læreplanverket for lærere.
• 10 mill: Bøker i barnehage.
• 2 mill: Støtte til arbeid for elever med lesevansker/dysleksi.
• 218, 3 mill. er den samlede potten til lesesatsing 2026.
• Dette kommer i tillegg til eksisterende tilskudd til skolebibliotek, som for 2026 er på totalt 103,2 millioner kroner.

Direktoratet skal levere sin anbefaling før sommeren.

Leseløftet innebærer at regjeringen vil bruke én milliard kroner mer enn i dag de neste fire årene, for å styrke leseferdighetene til norske elever. Leseløftet inneholder fem hovedtiltak, som skal bidra til å styrke både leseferdigheter og leseglede:

• Flere bøker, både i barnehagen og i skolen.
• Mindre skjermbruk for de minste.
• En lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke leseferdighetene og leselysten til barn og unge, og komme med anbefalinger om hva som gir den beste leseopplæringen.
• Intensivopplæring i lesing for elever på alle trinn.
• Daglig lesing på alle klassetrinn – minst 15 minutter sammenhengende hver dag.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!