Herold

Billigste kneipp i lavpriskjedene kostet i snitt 7,11 kroner i 2022. Nå ligger prisen på over det dobbelte. Dette er forklaringen.

Kort fortalt

Prisen på billigkneipen har økt med 124 prosent siden 2022.

Tom H. Ystaas fra prisnettstedet Enhver sier at økningen er overraskende stor.

Kommunikasjonsdirektører fra Kiwi og Rema 1000 peker på økte kostnader som årsak.

Coop avviser at prisøkningen er planlagt og sier den skyldes kostnadsutvikling.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

«Billigkneipen» kan ikke lenger kjøpes for en tier. Prisen har økt med 124 prosent siden 2022. Samtidig har brød og kornvarer generelt økt langt mindre - rundt 32 prosent, ifølge tall fra SSB.

- Brødet har økt med 8,8 kroner, tilsvarende 124 prosent, sier Tom H. Ystaas, daglig leder i prisnettstedet Enhver og prisjeger for DinSide.

Ystaas, som følger med ukentlig og sammenlikner et utvalg dagligvarepriser, forteller at kneipen lenge har vært blant de aller rimeligste produktene i butikkhyllene.

- Det var nok liten eller ingen bruttofortjeneste på kneipen i 2022. At brødet har blitt dyrere, er ikke overraskende – men størrelsen på økningen er det, sier Ystaas.

Et kjent mønster

Prisjegeren peker på at utviklingen minner om et mønster som går igjen på flere lavprisprodukter.

- De selger rimelig først, og når de har oppnådd volumet sitt, hever de prisen. Vi ser det samme på enkelte pølsepakker og syltetøy, hvor prisen har mer enn doblet seg på få år, sier han.

Ystaas mener utviklingen på billigkneipen tyder på at kjedene har gått fra å ha null fortjeneste - til «litt».

- De styrer etter en best mulig bruttofortjeneste, over 16 prosent og oppover. Men de meddeler ingenting om marginen per produkt, sier Ystaas, men understreker at tallgrunnlaget på dette nivået blir spekulativt.

Han tror uansett ikke at brødet vil bli særlig dyrere framover - med mindre råvareprisene øker ytterligere.

- Enorme kostnadsøkninger

Kristine Akvaag Arvin, kommunikasjonsdirektør i Kiwi, peker på flere årsaker til prisøkningen: råvarer, strøm og transport.

- Vi har fått enorme kostnadsøkninger på kneippbrød over flere år. Dette er drevet blant annet av økte råvarepriser på mel, høyere strømpriser og økte transportkostnader, sier Arvin til DinSide.

Hun understreker at kneippbrød er spesielt krevende å produsere og distribuere:

- Det krever mye energi i produksjonen og daglig levering til butikk.

Arvin avviser samtidig påstanden om at prisøkningen skulle være «planlagt».

- Det stemmer ikke at prisutviklingen er planlagt. Vi opererer i samme marked med mange av de samme kostnadsdriverne, sier hun.

Tips oss

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰

- Mange ledd med økte kostnader

Hos Rema 1000 peker kommunikasjonsdirektør Marte Ramuz Eriksen på det samme bildet:

- Det er mange ledd som inngår i varekostnaden på brød, slik som råvarer, strøm, emballasje, lønn og distribusjon. Alle disse leddene har hatt økninger de siste årene, sier Eriksen til DinSide.

Hun minner også om at brød er en ferskvare som krever kontinuerlig innsats:

- Det er en arbeidsintensiv ferskvare som krever døgnbemanning i bakeriene og daglig logistikk ut til butikk.

Rema 1000 kommenterer ikke marginer per produkt, men viser til at kjedens driftsmargin samlet har ligget stabilt på 3–4 prosent siden 1979.

- Ikke et produkt vi tjener penger på

Også Coop bekrefter at prispresset på kneipp og andre brødvarer har økt de siste åra.

- Prisene på brød, også kneipp, har økt som følge av kostnadsvekst i hele verdikjeden. Kornprisene reguleres i jordbruksoppgjøret og påvirker melprisene, mens økte kostnader til energi, lønn, emballasje, transport og produksjon også har bidratt, skriver kommunikasjonsrådgiver, Kristin Estil Jacobsen, i en epost til DinSide.

Kjeden peker på at utviklingen også skjer internasjonalt:

- Denne utviklingen er heller ikke unik for Norge. Internasjonale råvarepriser og økte energiutgifter har vært sterke drivere for prisvekst i hele Europa.

Påstanden om at lavprisprodukter først settes billig for så å økes, avviser de:

- Den påstanden kjenner vi oss ikke igjen i. Prisene styres av kostnadsutviklingen og rammevilkårene som gjelder for alle aktører. Kneippbrød er ikke et produkt vi tjener penger på, sier Jacobsen.