Herold

Angrep mot anleggene kan tvinge millionbyen til å evakuere på en uke, ifølge amerikansk lekkasje. Alle gulflandene er unikt sårbare, beskriver amerikansk ekspert.

Det amerikanske finansmediet Bloomberg beskriver det som en slags tabu, utenfor militære kretser. Et mål så prekært for menneskelig overlevelse at det er vanskelig å se for seg at det kan angripes.

- CIA kaller det «Midtøstens strategiske råvare». Men det er verken olje eller naturgass de sikter til. Det den amerikanske etterretningstjenesten har i tankene, er langt mer ordinært: drikkevann, skriver Bloombergs energikommentator Javier Blas i en kommentar.

- Men ikke undervurder det. For hvis de militære fiendtlighetene fortsetter å eskalere, kan vann bli den geopolitiske råvaren som avgjør krigen mellom USA og Iran.

Knapp ressurs

Nettopp vann er en svært knapp ressurs i de seks såkalte gulflandene, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar, Bahrain og Oman.

De fleste av disse landene består i hovedsak av ørken. Samtidig har de store, høyst utviklede byene et enormt vannforbruk.

Løsningen er en rekke massive avsaltningsanlegg - anlegg som siler salt og urenheter ut av sjøvann, for å produsere blant annet drikkevann.

Disse anleggene står for nesten alt drikkevannet i flere av gulflandene, og er også viktige for Iran.

Og de er ekstremt sårbare for angrep.

Hevnangrep

Oljeinstallasjoner har blitt truet, hoteller og flyplasser har blitt angrepet, og luftrom har blitt stengt. Samtidig har de arabiske landene i Gulfen så langt holdt seg utenfor USA og Israels krig mot Iran militært.

Det kan endre seg om Iran gjør alvor av trusselen de kom med som svar på USAs ultimatum tidligere i uka.

Donald Trump ga Iran 48 timer på å gjenåpne Hormuzstredet fullstendig, og truet samtidig med å ramme landets strømnett om de ikke gjorde det.

Som kjent gikk Trump tilbake på fristen et halvt døgn før den gikk ut.

Iran truet i retur med å angripe kritisk infrastruktur som strøm- og vannanlegg i gulfstatene som hevn.

Kan bli dråpen

Dette kan bli dråpen som får begeret til å renne over for Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, kunne Bloomberg melde tirsdag.

De to landene er ifølge finansmediet i ferd med å miste tålmodigheten etter flere angrep.

Samtidig har landene ifølge Bloombergs kilder høy terskel for å koble seg på. Den røde linja går ved angrep på strøm- og vanninfrastrukturen.

Nøyaktig hvor sårbar vannforsyningen er, ble tydelig i et internt notat fra den amerikanske ambassaden i Storbritannia, lekket av Wikileaks i 2008.

Her framkom det at et angrep på byens største avsaltingsanlegg, i Jubail, ville tvinge byen til å evakueres innen en uke.

- Saudi-Arabias regjeringsstruktur vil ikke kunne eksistere uten avsaltingsanlegget i Jubail, slås det fast.

- Enormt press

Siden har saudiske myndigheter bygget opp og diversifisert vannberedskapen noe. Like fullt har en rekke analytikere beskrevet at de fleste gulflandene kun har en ukes vannreserver lagret, og at angrep på disse anleggene kan stenge vannforsyningen til hele byer i løpet av dager.

- Denne vurderingen er i stor grad representativ for Gulfen som helhet, fordi tempoet og mønsteret i byutviklingen har lagt et enormt press på vannforbruket, og den eneste måten å holde tritt med etterspørselen på er gjennom avsaltet vann, forklarer den norsk-britiske eksperten Kristian Coates Ulrichsen.

Han er Midtøsten-forsker ved Baker Institute ved Rice University i Houston, Texas, og har i en årrekke hatt gulflandene som sitt spesialfelt.

- Alle de seks Gulf-statene er sterkt avhengige av avsaltet vann, særlig når det gjelder drikkevann. Qatar, Bahrain og Kuwait får hver mer enn 90 prosent av drikkevannet fra avsalting, sier han til Dagbladet.

- Gulf-statene er derfor unikt sårbare for en storskala iransk kampanje som retter seg mot avsaltingsanleggene.

Samtidig er også landenes industri og landbruk helt avhengig av det avsaltede vannet.

To angrep

Så langt i krigen er det meldt om to angrep på avsaltingsanlegg: Et droneangrep i Bahrain, og et amerikansk missilangrep mot et iransk anlegg på Qeshm-øya i Persiagulfen.

Samtlige av avsaltingsanleggene i Gulfen ligger innenfor rekkevidde for iranske missiler.

- Noen av verdens største ligger i gulflandene, og alle er sårbare for angrep med missiler og droner som slipper gjennom forsvarssystemene, sier han.

Han beskriver et prekært verstefallsscenario:

- I verste fall kan byer og industri i Gulf-statene bli så hardt rammet at de svært begrensede vannressursene som da gjenstår, ikke lenger vil være nok for befolkningen som bor i regionens byer, sier Coates Ulrichsen.

Bloomberg-kommentator Blas tar imidlertid et tydelig forbehold i sin kommentar.

- Vann er så strategisk, så viktig for mennesker, at et iransk angrep vil anses som en massiv eskalering. Det kan tenkes at Teheran mener det er å gå for langt, skriver han.

Rød linje

Flere eksperter CNN har snakket med beskriver et målrettet, storstilt angrep på vanninfrastruktur som å krysse en rød linje - og som en eksistensiell trussel for storbyene.

Samtidig frykter de at krigens røde linjer har endret seg de siste åra, og peker blant annet på hvordan Russland i sin krigføring mot Ukraina har gjennomført hundrevis av angrep på nettopp vanninfrastruktur.

Michael Christopher Low, direktør ved Middle East Center ved University of Utah, har skrevet en bok om gulflandenes vannsituasjon.

Han beskriver tanken på et storstilt iransk angrep mot vannavsaltingsanlegg «som å bruke en atombombe».

- De politiske og psykologiske arrene ville vært av et omfang jeg knapt kan se for meg, sier han til CNN.