Herold

Situasjonen i Midtøsten forverres for time til time som følge av den pågående storkrigen. Hundretusener er drevet på flukt og antallet sivile tap øker over hele regionen. Men ett land utmerker seg: Det tidligere krigsherjede diktaturet Syria.

- Når vi omtaler Syria som en «safe haven» i Midtøsten, sier jo det noe om situasjonen i regionen, sier Andreas M. Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet, i møte med norske bistandssjefer nylig.

- Gledelig for jihadistforsker

Midtøsten-professor ved UiO, Brynjar Lia, har jobbet med jihadisme og ekstremisme i Midtøsten i flere tiår, og starter snart et prosjekt om palestinerne i Syria.

- At Syria nå omtales som «safe haven» sier mer om hvor ille det er i resten av regionen, sier Lia.

Da Assad-regimet falt i desember 2024, etter tiår med diktatur og borgerkrig, så mange mørkt på landets framtid. Men Syria har klart seg langt bedre enn mange pessimister spådde.

- Det har vært en nedadgående trend på voldsnivået fra maktovertakelsen til nå. For en jihadismeforsker som meg, har det også vært interessant og gledelig å se at en tidligere jihadist kan gjøre noe bra i verden, sier Lia.

Han sikter til landets statsminister Ahmed al-Sharaa, den tidligere al-Qaida- og al-Nusra-lederen, som før var kjent under dekknavnet Abu Mohammad al-Julani.

- Autoritær forhandler

Den 43-årige lederen al-Sharaa har vist seg å være en balansekunstner i Syria, der mange fryktet at hans islamistbakgrunn ville gjøre Syria til et mørkt og konservativt land, som Talibans Afghanistan.

- Men al-Sharaa var aldri egentlig en helhjertet jihadist. Han røyk tidlig uklar med ISI i Irak. Så ledet han opprørsgruppa al-Nusra fra 2011, og ble relativt populær fordi han var villig til å samarbeide med andre opprørsgrupper, sier Lia og fortsetter:

- Hvis vi skal låne et begrep fra norsk politikk, så kan vi si at al-Sharaa leder en koalisjonsregjering. Presidenten har alltid vært i forhandlingsposisjon med andre. Han har gjerne brukt autoritære metoder for å få kontroll, men alltid forhandlet. Det er ikke som i topartisystemet i USA, der vinneren tar alt, sier Lia.

Lenge fryktet man en blodig konflikt mellom al-Sharaas regjering og kurderne i nord- og det nord-østlige Syria, der kurderne ville beholde autonomi og selvstyre, inkludert egen hær og politi. I slutten av 2025 økte spenningen - og det var militære sammenstøt i Raqqa, Deir ez-Zor og Hasakah.

- Det var en relativt ublodig krig fordi al-Sharaa visste at kurderne er folk regjeringen må samarbeide med. Den kurdiske YPG-sjefen Sipan Hemo ble også utnevnt til viseforsvarsminister. Denne villigheten og evnen til å forhandle er al-Sharaas styrke, sier Lia.

Tålmodige

For syrere flest, har president al-Sharaa et veldig stort spillerom fordi han er mannen som klarte å velte Assad-regimet. En meningsmåling viser at hele 81 prosent av syrerne støtter president al-Sharaa, ifølge Foreign Affairs. 71 prosent stoler på den nåværende regjeringen, som er like mange som støtter landets militære.

- Så lenge han klarer å få gjenoppbyggingsprosessen videre - og at folk ser at ting går i riktig retning - sitter al-Sharaa trygt, mener Lia.

Men utfordringene er enorme. Tiårene med brutalt diktatur, undertrykkelse - og borgerkrig - la store deler av landets infrastruktur i ruiner. Å bygge dette opp igjen antas å koste over 2000 milliarder kroner, ifølge Foreign Affairs.

- Den første vinteren etter Assads fall hadde innbyggere i Homs strøm maks to timer dagen, men regjeringen har nå klart å få strømmen til å fungere 24 timer i døgnet i deler av landet. Akkurat nå er det vel litt problemer med gassforsyningen på grunn av krigen, sier Lia og legger til:

- Det er ting som ikke fungerer, men folk skjønner at ting tar tid. Myndighetene svarer også på kritikk. Det var en del bråk om mangel på innsyn i statens investeringsfond og kontrakter inngått uten anbud. Men det tas stadig nye grep for å etablere mer profesjonelle institusjoner, sier Lia.

- Stor pris på Trump

Også byggingen av institusjoner og politiske organ har gått langt bedre enn en skulle tro i et land som har vært styrt med jernhånd av en diktator og hans nærmeste over nær fem tiår.

Hittil har én kvinne og representanter for alle landets minoriteter blitt inkludert i landets regjering.

- Om vi sammenligner med Libya etter Gadaffi, er vi på et helt annet sted. Syria har fått en grunnlovserklæring og det vil komme et parlament som vil kunne vedta lover. Ting går sakte, men sikkert i riktig retning, ifølge professoren.

Under et besøk i Damaskus i fjor høst pratet Lia med en syrisk professor, med både amerikansk og syrisk statsborgerskap.

- Han sa at han som amerikaner mislikte Trump, men at han som syrer satte meget stor pris på den amerikanske presidenten, sier Lia.

Og forklarer hvorfor: Trump fikk hevet alle sanksjonene mot Syria.

- Det var slett ikke gitt at det skulle skje. Tyrkias Recep Tayyip Erdogan og Saudi-Arabias Mohammed bin Salman presset hardt på USA og Trump for sanksjonslette, mens Israel og den israelske lobbyen jobbet hardt for at sanksjonene måtte bestå.

- At Trump løftet alle sanksjonene har vært veldig avgjørende for at det går såpass bra i Syria som det jo nå faktisk gjør, ifølge Lia.

- Så når det gjelder Syria har Trump faktisk gjort noe som har ført til bedring?

Professor Lia humrer.

- Ja, det kan du si. Å fjerne sanksjonene var bra - og en billig ting for Trump å gjøre. Det kostet ikke noe, sier Midtøsten-kjenneren.

Gulrot og pisk

Også EU fjernet sine sanksjoner mot Syria. Men både EU og USA har varslet at sanksjonene fort kan gjeninnføres, om Syrias regjering ikke fortsetter å kjøre en inkluderende politisk prosess.

- At både EU og USA har ris bak speilet er en god ting. Da vet regjeringen at de må være inkluderende. Både når det gjelder kvinner og minoriteter, sier Lia.

Før al-Sharaa ble overgangspresident, tilhørte han den væpnede islamistiske grupperingen Hay'at Tahrir al-Sham (HTS). Denne gruppa er nå formelt oppløst.

- Syria hadde nok vært nærmere Talibans Afghanistan nå, om det ikke hadde vært at viktig ha godt forhold til vesten, sier Lia.

Han viser til at HTS styrte opprørsprovinsen Idlib før Assad-regimet ble styrtet. Her var det mye strengere regler for oppførsel og bekledning. Niqab (heldekkende klær) for kvinner var normalen.

- Vi vil nok se at Syria blir et mangfoldig land. At det vil være områder i landet hvor konservative islamster fra HTS vil kunne praktisere strengere regler når det gjelder offentlig moral, kleskode for kvinner og lignende enn i andre områder, antar Lia.

Han fortsetter:

- Det hadde nok vært mer innstramninger om sanksjonsregimet ikke hadde styrt i bakgrunnen.

Stengte grenser

Mens Libanon opplever en voldsom flyktningstrøm på grunn av den pågående storkrigen, opplever ikke Syria det samme.

- Bare folk med syrisk statsborgerskap, eller som er gift med syrere, kommer inn. Syria vil ikke ha inn folk som tilhører Hizbollah eller andre geriljagrupper, sier Lia.

I 2025 var det en god del uro og trefninger langs grenseområdene til Syria.

- Regjeringen slo ned på en del av narkotikatrafikken og fikk tilbake kontrollen av grenseområdene, sier professoren.

Foreløpig har altså ikke Midtøsten-storkrigen ført til kaos i Syria. Men jo lengre krigen pågår, og jo mer kaos det blir i nabolandet Libanon, jo større blir utfordringene for al-Sharaa-regjeringen i Damaskus.

- Syria går inn i en utfordrende tid. Det er ikke sikkert at den regionale og geopolitiskesituasjonen vil være like gunstig for Syria i åra som kommer, sier Lia.

Israel-utfordring

En utfordring for Syria vil komme om en ny amerikansk administrasjon legger seg tettere på Israels linje i Syria-spørsmålet - og om den israelske okkupasjonssonen i sørlige Syria gradvis blir til aktiv konfliktsone mellom landene.

Så seint som fredag angrep Israel flere mål i Syria, første gang siden Iran-krigen startet. Israel beskrev angrepene som svar på angrep på sivile drusere sør i Syria.

- Israel har angrepet og bombet militære mål i Syria helt siden Assad-regimet falt og okkuperer rundt 400 kvadratkilometer av Quneitra-provinsen i sørlige Syria, sier Lia.

Han viser til at Israel også har gjennomført militære flyangrep og droneangrep, angivelig for å «beskytte» drusiske allierte i Suwayda-provinsen i sørøstlige Syria, som ligger et stykke unna Quneitra-provinsen.

- Et kjent mønster der Israel bruker militærmakt for å skremme Damaskus fra å gripe inn overfor druserne i Suwayda. Denne siste episoden handler etter det jeg skjønner egentlig om narkotika-smugling, ifølge Lia.

Han mener Israels motiver for de militære angrepene i Syria siden desember 2024 «er litt vanskelig å få helt klarhet i».

- Det ser av og til ut som israelske beslutningstakere ikke alltid er helt enige med seg selv. Det handler om at man ikke stoler på det nye regimet, at man frykter for stor tyrkisk innflytelse i Syria og - eller - at man frykter at det nye regimet i Damaskus på lengre sikt vil kunne utvikle seg i mer anti-israelsk retning og begynne å etablere baser, tunnelsystemer og missillagre sånn som Hizbullah og Hamas har gjort, tror professoren.

Og legger til:

- Al-Sharaa-regjeringen må løse minoritetskonfliktene, spesielt når det gjelder druserne i Suwayda. Her må en politisk løsning komme, sier Lia.

- Krevende

Syrerne er altså håpefulle, klare for demokrati og åpne for utenlandsk støtte fra både USA, EU og andre. Men det er også grunn til bekymring, viser meningsmålingen som Foreign Affairs viser til:

• Syrias økonomi er elendig. Inflasjon, mangel på jobber og fattigdom ses på som de største utfordringene blant syrere flest. Dette må bli bedre for å unngå misnøye.
• Syrere mener det er mindre korrupsjon nå, enn under Assad, men korrupsjonen må ytterligere ned.
• Det må gjennomføres valg.
• Syrere flest (94 prosent) føler seg trygge i nabolagene sine, men sier at regjeringen må sørge for voldsmonopol - og hente inn våpen fra bevæpnede ikke-statlige grupper.

- Al-Sharaa-regjeringen kan heller ikke regne med den samme tålmodigheten og velvilligheten blant vanlige syrere hvis gjenoppbyggingen stanser opp, statsadministrasjonen ikke klarer å redusere korrupsjon og etablere et profesjonelt statsapparat, sier Lia.

Syrias naboer kan også skape trøbbel for landet.

- Det er krevende å forbli en «trygg havn» og en «fredelig øy» når såpass mange av nabolandene ikke bare besitter militærkapasitet, men også framviser en utstrakt vilje til å bruke denne til å projisere makt og tvinge igjennom egne politisk-strategiske målsetninger langt utenfor statens grenser, sier Lia.

Fakta Syria