Herold

Nå går debatten varm rundt fylkets desentraliserte tannhelsetjeneste. Forslaget går ut på å legge ned noen av tannlegekontorene i distriktene, noe flere kommuner advarer imot.

Problemet Nordland fylkeskommune står i er sammensatt: Det utdannes for få tannleger på landsbasis, og det er kostbart å drive mange tannlegekontor. Likevel krever fylkets infrastruktur en distriktsvennlig tannhelsetjeneste. Men løsningen er kanskje nærmere enn du skulle tro?

Et kjapt nettsøk forklarer forskjellen på arbeidet som tannleger og tannpleiere utdannes til å gjøre:Hovedforskjellen er at tannlegen har en lengre utdanning (5 år) og utfører reparasjonersom fyllinger, rotfyllinger og trekking av tenner, mens tannpleieren har en kortere utdanning (3 år) og fokuserer primært på forebyggende arbeid som tannrens, fjerning av tannstein, og veiledning for å opprettholde god munnhygiene. Tannpleieren samarbeider med tannlegen, og henviser pasienter videre ved behov for mer avansert behandling.

En stadig større del av tannhelse dreier seg om forebyggende arbeid. Og her ligger også løsningen på fylkeskommunens dilemma: La tannpleiere holde distriktskontorene åpne. De undersøker og henviser til tannlege ved behov. En slik tannhelsemodell vil i tillegg frigjøre kapasiteten til tannleger slik at de kan gjøre den jobben de er utdannet til. Da har vi kanskje nok tannleger i fylket likevel? Hvis de bare får gjort jobben sin, og ikke tannpleierens i tillegg…

Per nå foretas alle undersøkelser av tannleger, gjerne mens en tannpleier står i bakgrunnen og noterer i journalen. Dette er en gammeldags og lite hensiktsmessig bruk av tannhelseressursen. Det å modernisere tannhelsetilbudet er riktig vei å gå.

Ber om utsettelse av tannklinikk-nedleggelser i Lurøy og Rødøy: – Kostnadene veltes over på kommunene og innbyggerne

Vil legge ned to lokale tannklinikker, men Nesna ser ut til å bli spart

Det er leit at fylket ønsker å trekke seg ut av Lurøy med å legge ned en viktig klinikk