Herold

Vi reagerer sterkt på kommunedirektørens utspill om fugleinfluensa, der han uten videre setter utbruddet i sammenheng med mating og bruker skremsler og trusler for å tvinge folk til å slutte å mate fugler.

Stensrud varsler politianmeldelse av all utstrakt mating av fugler, selv om det ikke foreligger et forbud.

Han fraråder også mating av småfugler i hagen, i strid med Mattilsynets nasjonale råd. Mattilsynet skriver at det er ingenting i veien for å mate i hagen som før, med vanlige hygieneråd som alltid bør følges.

De fraråder å starte mating i parker og ved innsjøer under et utbrudd, men unntaket er ved faste steder der fuglene er vant til å få mat, da de likevel samles der.

Det er normalt for mange arter å samle seg i flokker om vinteren, med eller uten fôring. Blant annet gjelder dette svaner og ender, som kan opptre i flokker på opptil 100 individer eller flere. Det er for lettvint å skylde på mating.

Advarer: – Fuglemating blir politianmeldt

Vanlig fugleinfluensa er naturlig forekommende blant villfugler, men mot den høypatogene varianten som har oppstått i fjærfeindustrien har fuglene dårlig motstandskraft. Arter som er påført næringssvikt som følge av overfiske og forurensing med tap av ålegress, som måker og vannfugler, er spesielt utsatt, og det er gjerne i den kalde årstiden de rammes. Bråstopp i mating kan føre til at fuglene svekkes av sult og taper motstandskraft mot sykdommer. Når matkilden forsvinner, tvinges fuglene til å forflytte seg på leting etter mat, og eventuell smitte kan spres til nye områder. Slik kan matingsforbud virke mot sin hensikt.

Det er ingenting som tyder på at mating er årsak til utbrudd av fugleinfluensa. Den egentlige årsaken er fjærfeindustrien, der tusener av fugler lever tettpakket under stressende forhold og med dårlig luftkvalitet og hygiene. Det er i disse miljøene dødeligheten kan bli på opptil 100 prosent. Smitten spres globalt gjennom handel med fjærfeprodukter og smitter villfugler gjennom utslipp til vann og luft. Denne sammenhengen er godt dokumentert, men blir likevel fortiet. I stedet ser vi aggressive utspill rettet mot folk som viser omsorg for fugler.

Om kommunedirektøren vil få gjennomslag for sitt ønske om totalforbud mot mating av fugler i indre havn, gjenstår å se. Nome kommune forsøkte i 2017 å innlemme matingsforbud i politivedtektene, men dette ble avvist av Politidirektoratet, med begrunnelse i at håndheving av matingsforbud ikke hører under politiets oppgaver.

Stensrud spiller på frykt, men det er ingen grunn til å frykte kontakt med fugler. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte fra fugl som svært lav, særlig når kontakten med fugler skjer på avstand, som ved mating. Fugleinfluensa har aldri blitt påvist hos mennesker i Norge. De største risikoene for zoonotiske utbrudd ligger i fjærfeindustrien, og det er her risikoreduserende tiltak må settes inn – mot tett kontakt mellom mennesker og fjørfe, ikke mot vanlig fuglemating.

God ernæring styrker fuglenes immunforsvar, så løsningen er ikke å ta fra dem maten. I en situasjon med tap av leveområder og matkilder, og der villfuglene er utsatt for sykdomssmitte fra industrilandbruket, er det ekstra viktig å hjelpe dem gjennom vinteren og vårknipa.

Uheldige konsekvenser av mating oppstår først og fremst ved overdreven helårsmating uten behov, og ved feil type og ensidig fôr. Dette kan reguleres uten å innføre totalforbud.