Herold

Matglede handler om mer enn smak. Det handler om trygghet, nærhet og fellesskap.

Når vi velger kortreist mat, velger vi ikke bare kvalitet, vi velger beredskap. Vi velger et Norge der maten er produsert på egne ressurser, der vi kjenner opprinnelsen, og der vi vet at maten er trygg.

I dag er virkeligheten en annen enn mange tror. Norge har en selvforsyningsgrad på bare rundt 41 prosent, og helt nede i 34,9 prosent når vi korrigerer for importert kraftfôr (pellets laget av diverse, bl.a. korn og mais og soya og mye annet som produseres rundt omkring i verden og skipes hit). Det betyr at over halvparten av maten vi spiser er avhengig av import. Samtidig vet vi at antall gårdsbruk fortsetter å gå ned. Siden 1990 har antallet jordbruksbedrifter sunket med over 60%. Nå er det underkant av sju promille av Norges befolkning som driver et småbruk eller en gård.

Dette er ikke bare tall. Det er et varsko!

For i en urolig verden, der vi ikke kan ta internasjonal handel for gitt, er det de norske bøndene, små og mellomstore bruk over hele landet, som er vår viktigste beredskap. Gårdbrukerne er samfunnskritisk personell etter vår mening. Uten dem står vi meget svakt. Kunnskap om å dyrke og holde husdyr er makt, bondens hånd om frø og jord er vår sikkerhet, og skal være fordelt på flest mulig og ikke på færrest mulig. Patenter og eierskap til frø og planter og jord må aldri eies av andre enn folket og bonden.

Vi trenger flere bønder – ikke færre.

Norge er et land med mye utmark og grasressurser. Det er nettopp her drøvtyggerne våre spiller en avgjørende rolle. Kyr og sau og geit omdanner gras vi ikke kan spise, til trygg og næringsrik mat. Det er bærekraftig ressursbruk, og det er nøkkelen til økt selvforsyning i et land der bare en liten del av arealet kan dyrkes til korn og grønnsaker.

Samtidig står landbruket i en krevende situasjon. Kostnadsvekst, høye energipriser og økende usikkerhet rammer hardt. Da må samfunnet stille opp. Det er bøndene som skal sørge for mat til oss alle, da må vi også sørge for at de har økonomi til å gjøre jobben.

Norge er ikke selvforsynt med mat, og vi er sårbare ved kriser i handel og transport. Ved bortfall av import kan situasjonen bli alvorlig for oss raskt. Matberedskap handler om egen produksjon på egne ressurser. Matmangel er ikke teoretisk, det har skjedd før.

Å satse på norsk landbruk er ikke bare god politikk. Det er solidaritet. Solidaritet med kommende generasjoner. Solidaritet både med oss i Norge, og med alle andre land som nå trenger maten sin selv. Bare fordi vi fortsatt er et rikt land, betyr ikke det at vi skal kjøpe maten ut av munnen til mennesker i andre land, utnytte deres dyrkbare jord og natur til vår fordel. Vi må bruke våre egne ressurser så godt vi kan. Noe import må vi ha, men vi kan gjøre mye mer enn vi gjør i dag for å holde oss mest mulig selvforsynte. Vi kan spise mer sesong, spise mer grønnsaker, frukt og bær produsert i Norge, og variere bedre enn i dag, slik at kjøtt i større grad er helge- og festmat.

Matglede skapes når vi vet at maten er vår egen. Nå må vi ta vare på den muligheten.