Herold

I forrige uke la kunnskapsministeren ut et forslag om utvisning opp til fire uker til høring. Rektorene i Tvedestrand kommune mener forslaget ikke er uproblematisk.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har lansert et forslag som gir skoler mulighet til å bortvise elever i inntil fire uker. Tiltaket er rettet mot elever som utøver vold eller trusler mot medelever, og skal sikre et tryggere klassemiljø samtidig som eleven får et alternativt opplæringstilbud.

Rett til opplæring

Forslaget dekker også tilfeller der elever forstyrrer undervisningen på en alvorlig måte, og bortvisningsperioden kan i slike tilfeller utvides til maksimalt åtte uker. Dette er tenkt som et virkemiddel forbeholdt de mest ekstreme sakene, hvor hensynet til elevens rett til opplæring fortsatt står sentralt.

Overfor NTB uttalte kunnskapsministeren at dersom «man har elever som har begått kriminalitet, gjerne vold eller trusler mot medelever, og det oppleves utrygt for resten av klassen, så skal man kunne ta ut denne eleven i inntil fire uker for et alternativt undervisningsopplegg».

Med bakgrunn i dette nasjonale utspillet har Tvedestrandsposten rettet henvendelse til de tre rektorene i Tvedestrand kommune for deres vurderinger.

Rektor ved Tvedestrand barneskole, Cathrine Krogstad Hansen:

Hva er din umiddelbare faglige vurdering av dette forslaget?

– Jeg ser at dette er et forslag som ikke er helt uproblematisk. Det å ta en elev bort fra klassefellesskapet for en periode uten at eleven ønsker det selv, tilsier at det må være strenge vilkår for å gjøre dette.

Hansen påpeker at gode vurderinger og andre mindre inngripende tiltak må være prøvd først.

– Jeg merker meg at forslaget om bortvisning til alternativ opplæring ser ut til å ta høyde for dette. Jeg forventer at det i tillegg vil bli utarbeidet en veiledning til skolene i forkant av en eventuell ikrafttredelse.

– Tror du dette kan bli et nødvendig eller et effektivt virkemiddel for å sikre et tryggere læringsmiljø blant elevene?

– I vår fellesskole jobber vi hele tiden med inkluderende praksis og med å forebygge at slike situasjoner skjer. Vi ser likevel at det vil kunne være situasjoner hvor dette tiltaket er aktuelt når barn har det ekstra vanskelig og utagerer slik at det blir krevende for de som er rundt.

– Dette forslaget er vel ment også for å sikre at enkeltelevene kan få et opplæringstilbud som er bedre tilpasset dem, samtidig som lærerne kan følge opp de andre elevene i klassen.

– Hvilke konkrete praktiske utfordringer eller etiske dilemmaer ser du for deg ved å implementere en slik regel på din skole?

I tillegg er det, som høringsforslaget sier, viktig å sikre at både eleven og resten av klassen får oppfylt sin rett til opplæring. Eleven som tas ut av klassen skal ha et forsvarlig opplegg i perioden tiltaket gjelder. Eleven skal heller ikke miste den varige tilknytningen til skolen eller gruppen sin, som er en viktig rettighet. Man må passe godt på eleven og sørge for at det ikke fører til utenforskap, og det er vel derfor det ikke er ment som et langvarig tiltak.

– Det står i høringsforslaget at tiltaket ikke medfører vesentlige kostnader, men for oss i skolen så vil det være slik at selv om en elev tas ut, så skal vi opprettholde ordinær undervisning i klassen samtidig som vi gjennomfører tilpasset opplæring for eleven på alternativ arena med kompetente ansatte. Vi skal også sikre ro og trygghet i begge arenaer og dokumentere fortløpende rundt tiltak. Det krever ressurser.

Rektor ved Lyngmyr skole, Oddvar Haslemo:

Hva er din umiddelbare faglige vurdering av dette forslaget?

– Dette strider mot mine verdier og elevsyn. Alle elever har rett og plikt på opplæring. Det er svært viktig å ivareta den eller de som blir krenket, men også den eleven som krenker. I dag kan vi utvise inntil tre dager, og det er strengt hvis dette skal utvides.

Tror du dette kan bli et nødvendig eller et effektivt virkemiddel for å sikre et tryggere læringsmiljø blant elevene?

Dette er ikke sort hvitt. Hvis man havner i en situasjon hvor det vurderes er det viktig å se den enkelte sak hver for seg.

Jeg heller nok mot at dette er et litt dårlig forslag. I løpet av mine 11 år som rektor har utvisninger hendt, men det har aldri vært behov for utvisning i lengre tid enn tre dager. Mitt mantra og filosofi er hvordan vi kan skape et godt, trygt og inkluderende læringsmiljø. Jeg vet ikke om løsningen er ukevis med utvisning.

Hvilke konkrete praktiske utfordringer eller etiske dilemmaer ser du for deg ved å implementere en slik regel på din skole?

Ettersom eleven som krenker har rett på opplæring, på eleven få tilbud om en alternativ opplæringsarena. Dessuten skal eleven tilbakeføres. Jeg vet ikke om en utvisning i seg selv vil hjelpe noe. Å frata elever sin opprinnelig opplæringsplass over så lang tid sitter langt inne. Ut ifra mitt elevsyn er direkte tiltak på skolen en bedre løsning framfor å fjerne eleven fra opplæringsplassen. Selv om eleven skal ha tilbud om en alternativ opplæringsarena skal eleven tilbakeføres.

Rektor ved Tvedestrand videregående skole, Turid Tveit:

Hva er din umiddelbare faglige vurdering av dette forslaget?

– Forslaget er svært inngripende og må brukes med stor varsomhet. Erfaring viser at langvarig frakobling fra fellesskapet sjelden fører til varig positiv endring. Relasjoner, tydelige rammer og tett oppfølging er det som virker. Samtidig kan det være behov for et sterkere virkemiddel i noen helt spesielle og svært alvorlige saker der tryggheten til elever og ansatte står på spill.

Tror du dette kan bli et nødvendig eller et effektivt virkemiddel for å sikre et tryggere læringsmiljø blant elevene?

– I enkelte helt spesielle og svært alvorlige situasjoner kan tiltaket være nødvendig for å skape trygghet og arbeidsro. Men det vil ikke være et effektivt virkemiddel alene. Effekten avhenger helt av kvaliteten på det alternative opplæringstilbudet og at eleven møtes med tett støtte, ikke straff. Forebygging, tilstedeværende voksne og godt miljøarbeid vil fortsatt være det viktigste.

Hvilke konkrete praktiske utfordringer eller etiske dilemmaer ser du for deg ved å implementere en slik regel på din skole?

– I forhold til det praktiske vil dette kreve betydelig bemanning for å gi et godt alternativt tilbud. Manglende ressurser kan gjøre gjennomføringen vanskelig. ikke minst vil dette øke kravet til dokumentasjon og rettssikkerhet.

– Men her er det også en risiko for økt utenforskap og svekkede relasjoner. Vanskelig balanse mellom elevens rettigheter og fellesskapets trygghet. Fare for at tiltaket brukes for tidlig hvis presset på skolen er stort.