Arbeiderpartiet og Oslo vest
Det har ikke vært til å unngå. Gjennom nyhetsbildet den siste tida har vi blitt invitert inn i Oslos beste vestkant, før kjent for høy faktor av dannet adferd og velsituerte hjem. I alle fall etter fasadene å dømme. Fasadebygging er noe de har lang kompetanse i deromking.
Men innblikket vi har fått bak fasadene er i beste fall variabelt. I aksen mellom slottet og Skaugum , inkludert Majorstua, Røa og Holmenkollåsen og utenriksdepartement-ansattes nær-område, befinner det seg svært mye makt og rikdom, to sammfunns- faktorer som trives veldig godt sammen. I tillegg er Oslos beste vestkant trolig godt representert på lista over høyt forbruk av hasj, marihuana og fest-dop der det er in med egne normer, adferdsmønstre og syn på samfunnet. Lille Marius er neppe en enslig fugl i flokken. For målinger fra kloakken til de bedre-stilte oppe i åsen og flatlandet under, røper storforbruk som ikke er registrert noen andre steder.
Det er toppsjiktet innenfor politikk og kjendiseri som er tydelig eksponert i media i ukevis nå. Der det er det kort vei til maktsentrum. Men det meste har vært skjult fra all offentlighet lenge. Helt til en pedofil amerikaners enorme arkiv og en semi-kongelig stesønn satte en skarp lyskaster på livet bak fasadene, noe ingen av de berørte hadde regna med eller trudd ville komme. Lyskastere skulle jo etter god presse-skikk på de kanter ikke belyse noe bak fasadene.
Midt i dette miljøet, har det moderne Arbeiderpartiet slått rot. Her finner vi Arbeiderparti-toppenes daglige nærmiljø, solid planta på beste Oslo vest. For å skjønne hva det betyr, kan det være lurt å se til sitt eget nærmiljø og kjenne etter hvor mye det påvirker våre holdninger, meninger, væremåter og meninger. For de fleste av oss er svaret at det påvirker enormt mye. Det er derfor det kalles nærmiljø. Vi blir knadd, forma og blir et produkt av det miljøet vi omgås mest og oftest.
Da er det grunn til å spørre: Er det på Oslos beste vestkant et politisk parti som kaller seg et arbeiderparti skal ha sin maktbase i form av partitoppenes nærmiljø? Et parti som skal representere hele folket og hente sine daglige referanser for å styre landet? Bør det ligge nært der formuene er svimlende, livet ligger i svært trygge komfortsoner og reiseavstand knapt finnes? I et miljø med alle typer privileger og der prisnivå, avstander, kommunikasjon og samferdsel ikke eksisterer, verken som tema eller utfordring. Hva slags holdning produserer det til utfordringer som fins i resten av landet? Du hører det når Jonas og Jens analyserer tiltakslista til Arbeiderpartiet for tida.
Arbeiderpartiets nåværende nærmiljø er trolig så grunnleggende galt som det kan bli. Er det akseptabelt at toppjobbene, kremjobbene og sentrale styreverv går på rundgang i en nær vennekrets, slik det stadig lekker fra departementene? Der habilitet bare er en fjern paragraf som gjelder nordom Majorstua. Der privilegier og penger oppfattes som en fullt fortjent og selvfølgelig ingrediens i hverdagen. Der kompetanse er lokalt definert og tilhører vennegjengen i nabolaget.
Det er all grunn til både å dømme og fordømme den pedofile amerikaneren. Men arkivet han bygde opp, har gitt oss en innsikt vi ikke ville fått uten han. der røykteppet over brennbare forhold skulle få ligge i fred, slik diplomati og sentrale skikkelser i makt-apparatet hadde tenkt. Det måtte en pedofil kjeltrings arkiv til for at tåka skulle lette litt bak fasadene.
Siden Arbeiderpartiet nå har slått rot på Oslo vest, kommer det trolig til å råtne på rot der. Det er total uforenlig for et styrende arbeider-parti i Norge å hente sin daglige identitet der parti-toppene nå holder til og har sitt fåtall av bærende røster. Svada og bortforklaringer fungerer knapt nok i øyeblikket, og aldri over tid og overfor en kritisk velgermasse. Som ikke bor på Røa, oppe i kollen eller utover mot Asker.