Herold

Når økte kostnader fremstilles som innsparing, men egentlig er det motsatte – hva nedleggelse av Klevstrand faktisk vil koste

Skoledebatten i Porsgrunn har blitt en øvelse i tall.

Utgangspunktet er synkende elevtall på kort sikt, etterslep på vedlikehold, og en driv for å gjøre noe før budsjettene kommer ut av kontroll. Det er lett å forstå.

På bakgrunn av dette har flere skoler vært foreslått nedlagt de siste ukene, og politikerne har hoppet mellom ulike løsninger i jakten på å gjøre noe. I siste runde ser det ut til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og SV vil gå for å legge ned Klevstrand i bystyret på torsdag. For å spare penger. For å være økonomisk forsvarlig.

Flertall for å legge ned Klevstrand og Brattås, men opprettholder Langangen

Men innebærer denne nedleggelsen reelle besparelser?

Svaret er nei. Det innebærer merkostnad.

For Klevstrand budsjetterer kommunen å spare om lag 6 millioner årlig ved å legge ned skolen. Flere har stilt spørsmål ved om denne besparelsen i seg selv er verdt kostnaden det har for elevene og nærmiljøet. Det er det god grunn til, også økonomisk. Prisen for ett ekstra barn i utenforskap regnes til å være 15 millioner for samfunnet gjennom livsløpet.

Det skal altså forsvinnende lite til før en innsparing ett sted fører til store merkostnader et annet sted. Forskning viser også at dette er helt reelle samfunnskostnader ved skolenedleggelser. Dette er en risiko AP, H og SV har signalisert at de er villige til å ta.

Skolenedleggelsene: Salg av skoler eller omgjøring til omsorgsboliger er det som redder økonomien

Det underlige er at de ikke tar innover seg de konkrete kostnadene som ligger på bordet foran dem. For selv uten de negative eksterne virkningene gir ikke en nedleggelse en innsparing.

Det gir samfunnet en atskillig merkostnad.

Elevene fra Klevstrand skal flyttes til Stridsklev. Det skal settes opp skolebuss, og trygg skolevei skal sikres. Kostnadene ved dette er som følger:

• Kommunen estimerer å måtte investere 173 millioner ved restaurering av Stridsklev, eller 410 millioner ved nybygg.

• Det skal settes opp skolebuss for elever fra 1.–4. klasse. Dette er estimert å koste 1 million per buss per år. Det sannsynlige behovet er tre busser.

• Gangstien Urædden må utbedres fra dagens 20 prosent helling for å være i tråd med krav til universell utforming. Kommunen har ikke regnet på dette, men foreldrene på Klevstrand har hentet overslag som estimerer dette til minimum 57,4 millioner. Den sannsynlige kostnaden er høyere grunnet behov for utsprenging.

• Det må sikres trygg kryssing av RV 36, gjennom lysregulering, undergang eller overgang. Dette er heller ikke regnet på, men tall fra lignende prosjekter andre steder i Norge er på mellom 5 og 25 millioner avhengig av løsning.

For å sammenligne investeringskostnadene mot kommunens driftsbudsjett for skole, regner vi investeringer om til årlig kostnad. Investeringer i bygg og vei i det offentlige skrives normalt ned over 30 år i for å vise årlig kostnad gjennom levetiden.

Regnestykket for å legge ned Klevstrand viser en vesentlig merkostnad når du tar med dette, og kan regnes slik:

Denne øvelsen er selvsagt ikke helt presis, men den får fram et viktig poeng. Det som presenteres som en årlig besparelse på 6 millioner er i realiteten en merkostnad, i rene kroner og øre, på i størrelsesorden 4 til 14 millioner. Årlig. Og det er før man regner med kostnader som økt utenforskap, fraflytting og lignende.

Da faller argumentet om å spare penger på stengrunn.

– Dette forslaget er skammelig

Hvordan kan kommunen gå for noe slikt, lurer du kanskje på. Har de ikke sett disse tallene?

Joda, tallene har ligget der hele tiden. De fleste er fra kommunens eget kunnskapsgrunnlag. Men kostnadene opptrer i forskjellige budsjetter, og de treffer ikke bare kommunen. Skoleskyss er det til dels fylkeskommunen som bærer. Riksvei er det staten som eier, skjønt kommunen har et spesielt ansvar for skolevei.

I offentlig økonomi kan det ofte være vanskelig å ta inn totalen, fordi man sitter med ett og ett budsjett foran seg. Da får man forslag som for en administrasjon kan fremstå som en besparing i sitt budsjett, men som for samfunnet er en helt reell merkostnad. En direkte kostnad, i kroner og øre.

Er lekeplassen i nærområdet ditt sliten og utdatert? – Vi vil bidra til å gi de nytt liv

Dette har så langt ikke interessert politikerne i Porsgrunn tilstrekkelig, men bør interessere deg som leser dette. For kostnaden beskrevet i dette innlegget er det samfunnet som skal ta, og du og jeg som skal betale for over skatteseddelen.

Realiteten er at for samfunnet totalt er en tom skolepult ofte rimeligere enn å bygge nye klasserom. Det er tilfelle for Klevstrand denne gang. Og det bør gjøre at politikerne snur i spørsmålet om å legge ned Klevstrand. I hvert fall om målet er å være økonomisk forsvarlig.