Herold

– Budsjettstyringen belønner raske kutt, men tar ikke ansvar for langsiktige konsekvenser, skriver innsenderen av dette leserbrevet.

Omorganiseringen i solaskolen fremstilles som et nødvendig økonomisk tiltak. Pressede budsjetter og behov for mer fleksibel ressursbruk brukes som begrunnelse. Det som i liten grad diskuteres, er om beslutningene faktisk er økonomisk riktige, ikke bare på kort sikt, men for kommunen over tid.

I Sola er Fremskrittspartiet særlig tydelig på ansvarlig økonomistyring og på at vedtatte budsjettrammer skal holdes.

Nettopp derfor er det avgjørende at kommunens administrative ledelse, inkludert skolesjefen, tar beslutninger som er økonomisk forsvarlige både på kort og lang sikt, ikke bare budsjetteknisk ryddige innenfor ett regnskapsår.

Den pågående omorganiseringen innebærer at miljøterapeuter, miljøarbeidere og assistenter må søke på sine egne stillinger på nytt, samtidig som flere stillinger vurderes gjort om til kombinerte skole–SFO‑roller.

På et regneark kan dette se effektivt ut.

Færre stillingskategorier

Mer fleksibilitet

Lavere kostnader

Problemet er at dette regnestykket stopper der.

Disse rollene representerer forebyggende kompetanse. De bidrar til stabilitet, reduserer uro og konflikter, og demper behovet for kostbare enkelttiltak. Når denne kompetansen svekkes eller forsvinner, forsvinner ikke kostnadene, de flyttes. Ofte til andre budsjettposter. Ofte til senere år.

Mange av de ansatte som nå rammes, har spesialkompetanse rettet mot barn med særskilte behov. Flere har bakgrunn som sykepleiere eller annet helsepersonell. De har valgt skolen fordi kontinuitet og relasjonsbygging gir effekt over tid. Når stillingene endres så fundamentalt at disse fagpersonene vurderer å slutte, mister kommunen ikke bare ansatte, den mister investeringer det har tatt år å bygge opp.

Turnover er ikke gratis. Rekruttering er ikke gratis.

Midlertidige løsninger, økt belastning på lærere, høyere sykefravær og økt behov for spesialpedagogiske tiltak har en reell økonomisk kostnad. Forskjellen er at disse kostnadene sjelden belastes samme budsjett som fikk «gevinsten» av omorganiseringen.

Dette er kjernen i utfordringen. Budsjettstyringen belønner raske kutt, men tar ikke ansvar for langsiktige konsekvenser.

For barna betyr dette tap av kjente voksne og økt utrygghet. For elever med særskilte behov kan konsekvensene være store. Nye voksne betyr nye relasjoner, nye grenser og ny uforutsigbarhet. For kommunen betyr det økt risiko for eskalering, både faglig og økonomisk.

God økonomistyring handler ikke bare om å få tallene til å gå opp ved årsskiftet. Den handler om å ta beslutninger som reduserer framtidige kostnader, ikke skyver dem foran seg.

Derfor bør skolesjefen og kommunens administrative ledelse stille seg et grunnleggende spørsmål før denne omorganiseringen videreføres. Er dette økonomisk ansvarlig styring , eller en kortsiktig budsjetteknisk løsning som skaper større og dyrere problemer over tid?

For når økonomiske prinsipper skal tas på alvor, må de gjelde både i dag og i morgen.

Kampen for tilværelsen

Kjente usikkerhet - nå har Bente og kollegene fått svar

Bente har jobbet i kommunen i 33 år: – Vi er de som ryker først