Herold

Ungdommene våre – hva vil vi?Jeg vil at folk trekker pusten og tenker over hva som skjer i Norge nå. Og her i Moss.«Elev brutalt angrepet i skoletiden». «Slagsmål mellom elever». «Elev banket opp av medelever». «Voldshendelse på skole». «Barn utsatt for vippsran». «Ungdom angrepet med kniv». «Ungdom tatt med kniv».

Hold dere fast – det vil komme mer. Mye mer.Det er skyting i Oslo flere ganger i uka. Det er slagsmål med kniv hver dag i landet. Det er slagsmål uten kniv hver dag i landet. Det er jevnlig vold i fotballen i Norge hver eneste uke. Trusler om voldtekt, vold, drap og lemlestelse er en del av kommunikasjonen. Mesteparten av dette blir ikke rapportert. Jeg vet mange av dere ikke tror meg, men det er faktisk realiteten.

I Moss er det registrert 225 saker fra Moss og omegn det siste året. Dette er sakene som er registrert – jeg kan garantere at mørketallene er langt større.

De siste to mnd har det vært fire alvorlig voldshendelser på skoler i Moss – og lærere, foreldre, voksne og ungdommer forteller om en hverdag som består av trusler, vold og ordkrig om status.

Det samme ser vi andre steder. Skien, Sarpsborg, Tønsberg, Horten, Porsgrunn, Arendal, Jessheim, Fredrikstad, Halden – for å nevne byer Moss kan sammenligne seg med.«Alle» større byer i Norge har problemer. Utenom Oslo er det kanskje Tromsø og Kristiansand som er verst.Er det sånn vi vil ha det?Moss er på vei rett ditt. Det er litt som at vi sitter på et tog, hvor vi styrer – men likevel drar vi ikke i nødbremsen. Vi lar toget rulle avgårde.

Politikerne ble advart - men de sa vi aldri ville komme hit. «Svenske tilstander» ble det kalt. Men glem det uttrykket - vi nådde svenske tilstander anno 2016/2017 for flere år siden. Å kalle det svenske tilstander hjelper ikke, fordi politikerne som styrer fokuserer da heller på parallellen fremfor problemet.

Senest i valgkampen i år sa en politiker «men det er mye verre i Sverige», som tilsvar på svenske tilstander i forbindelse med en debatt om ungdommer med skytevåpen og bensinkanne. Ansvarlig politiker? Nei.

Det vi ser nå er bare begynnelsen. Dette er såvidt det som ulmer. Sarpsborg brukte i 2024 51 prosent av helsebudsjettet sitt på barnevernet. Det er nesten dobbelt så mye som neste på lista.Tenk litt på det. Tenk litt på hvordan vi kom hit.

Tenk litt på hvordan vi kom hit hvor 12-åringer fikk tilgang til bomber og håndgranater. Eller hvordan elever på grunnskolen er redd for å gå på skolen.Tenk litt på hvordan kommuner gikk fra 12 prosent av budsjettet på barnevern - til 51 prosent. Er det ingen hjemme? Ingen voksne som tenkte at noe var i ferd med å skje? Jeg vet svaret: det var noen voksne som sa ifra - men de fikk beskjed om å holde kjeft.

Vi hører politikere prate om prioriteringer og kritiserer noen for å kutte i eiendomsskatt – noe som godt kan kalles molboforslag. Men de samme politikerne som kritiserer kutt i eiendomsskatt setter av massevis av penger til klimatiltak som andre kaller molboforslag.I bunn grunn handler det om prioriteringer: Og jeg føler ingen prioriterer det som kanskje er det viktigste i samfunnet vårt. Barna våre. Ungdommene våre. Fremtiden vår. Hvem av dere prioriterer dem?Hvem av dere setter av millioner til miljøarbeidere, miljøterapeuter, innehall, fotballbaner, sportsutstyr, utekontakter eller andre tiltak som sørger for at ungdommene våre er aktivisert og ikke blir plukket av noen slemminger.Hvor er tiltakene som sørger for at de yngre barna våre får gode, sunne, trygge forbilder – og heller ønsker å spille fotball på løkka, dra i svømmehallen eller dra på kino på en fredag?

Det er mye vi kan gjøre, og det er mye vi ikke kan gjøre. Jeg vet hva vi bør gjøre og kan gjøre. Både barnevernstjenester, private barnevernsinstitusjoner, kommunale etater, politi, politikere, frivillig organisasjoner, privatpersoner, foreldre, hva du kan gjøre og hva jeg kan gjøre.

Det vi ikke bør gjøre er å høre på politikere som har hatt ansvaret i Norge de siste årene. Vi skal slutte å høre på dem.

De skal høre på oss. De skal lytte, bli informert å få klar beskjed om hvordan det er.

Du bor kanskje et sted det er trygt? Du bor kanskje på Ekholt, der jeg er oppvokst? På Jeløya? Eller kanskje du bor i Våler som er «skånet» fra byens fest og moro?

Men om noe ikke gjøres nå vil også disse stedene bli utrygge. Det som skjer andre steder vil bli adoptert ditt du bor.

De som ender opp med håndgranat i hånda, med vold som uttrykk, trusler som kommunikasjon, voldtekt som våpen og kniv i lomma har to fellestrekk: mangel på organisert aktivitet og fravær av far.

Tygg litt på de to.

Hva kan du gjøre? Masse. Ta en prat med barna dine. Følg de opp. Fotball. Håndball. Organisert aktivitet. Dyrk det! Er de dårlige? Javel, hva så?

Er det barn eller unge som er alene i klassen, på laget, i nabolaget - snakk med dem. Inviter dem. Ta vare på dem. Det kan være nok å si hei. Nok at de føler seg sett. «Halla, fin caps. Liker du basket eller? Kult. Hvorfor henger du her? Hypp på en is eller? Vi ses».

Har ikke noen råd til fotball? Ring klubben, ring kommunen, ring skolen, ring noen foreldre - bare fiks det. Det er faktisk ditt ansvar. Det er ikke andres ansvar. Det er ditt.

Det vil bli verre enn det er nå. Mye verre. Dette er begynnelsen.

Og nok prat om Foxtrot, utenlandske gjenger og organisert kriminalitet fra utlandet: Slutt. Bare slutt. Begynn og lytt. Problemet er hva vi har gjort (eller ikke gjort), og hva vi gjør videre.

Kjenner dere en politiker; røsk tak i vedkommenden og kjeft dem huden full - barn flyr rundt med bomber, kniv eller slagvåpen når de egentlig skulle fly rundt med en soft is.

Det nytter ikke å gjemme seg nå.

Om samfunnet ikke skal gå helt til helvete har du et ansvar å gjøre noe med det. Start i dag. Vær den personen du kan være.

Hjemmelekse: Gi et positivt kompliment til minst en ukjent person om dagen - og vær oppløftende mot ungdommer du møter. Vær raus.

Bare gjør det. Ikke diskuter - bare gjør det.