Herold

Det må sies helt tydelig, uten forbehold: det er fullstendig uakseptabelt at arbeidstakere i Norge i dag må vente i opptil tre måneder på sykepenger. Du blir syk, du må sykemeldes, du gruer deg til å ikke gå på jobb – og så sitter du der uten inntekt.

Det rokker ved hele fundamentet i den norske modellen, hvor trygghet nettopp er det vi skal kunne stole på når livet butter imot. Arbeidstakere skal ikke måtte lure på om pengene kommer. De skal vite det. Det er ikke en luksus – det er et minimum.

Men det som nå foreslås som løsning, er etter mitt syn minst like alvorlig. Lønnskravet i 2026 om at arbeidsgivere skal forskuttere sykepenger etter dagens arbeidsperiode, er som å montere en ødelagt motor i et rutefly og håpe det går bra. Det vil ikke gå bra. Det vil gå galt – og det vil ramme stygt For vi snakker ikke om de store tunge selskapene. De er få!

Vi snakker om virkelige mennesker og små virksomheter som allerede står i en presset hverdag. Den lille snekkerbedriften med tre ansatte. Restauranten som jobber døgnet rundt for å holde dørene åpne. Håndverkere som allerede detter som fluer i dagens marked. Visste du at i Innlandet er gjennomsnittlig dekningsgrad i restaurantbransjen negativ – altså minus. Det er realiteten! Og så er løsningen at disse skal fungere som bank for staten?

Det er vanskelig å forstå hvordan LO kan mene at dette er bærekraftig.

For hva skjer når du legger enda mer risiko og likviditetsbelastning på virksomheter som allerede balanserer på kanten? Jo, flere vil falle. Færre vil tørre å ansette. Og resultatet blir ikke økt trygghet – men mye mindre. Det gjelder for både arbeidstakeren og arbeidsgiver. Dette er det jeg mener LO bommer kraftig på!

Problembeskrivelsen er helt riktig: folk får ikke pengene sine i tide, og det er alvorlig. Men løsningen treffer feil. Den flytter ikke problemet – den forsterker det. Dette er jo ikke et tariffproblem. Det er et systemproblem.

NAV må fungere. Punktum!!

Det er her trykket må ligge. Ikke på de små og mellomstore bedriftene som allerede kjemper for å overleve.Hvis staten ikke klarer å levere en av sine mest grunnleggende oppgaver, så kan ikke svaret være å skyve ansvaret nedover i systemet til vaklende ben. Vi må klare å holde to tanker i hodet samtidig. Arbeidstakeren som er syk og er helt avhengig av inntekten sin. Og arbeidsgiveren som kanskje allerede står med én fot hos namsmannen, og som prøver å holde folk i jobb. Begge deler er like reelle. Begge deler fortjener trygghet.

Vi var på månen i 1969, så det må gå an å få et system i 2026 til å betale ut sykepenger i tide. Dette må vi løse der problemet faktisk ligger – i NAV. Ikke ved å velte det over på de som allerede står og vakler.