Herold

Slo i bordet med 700.000 over prisantydning. Likevel måtte vinnerne av budrunden gi avkall på leiligheten i Steinspranget.

På Lambertseter ble en toroms drevet mer enn 700.000 kroner over prisantydning i budrunden.

Deretter benyttet et Obos-medlem seg av forkjøpsretten til å gjøre krav på leiligheten til samme pris – rett under nesa på vinnerne av budrunden.

– Vinnerne av budrunden, som altså ikke får leiligheten, var ikke interessert i å være i avisen, sier megler Andreas Raasok.

Han jobber i Mekleriet, og har ansvar for salget av leiligheten i Steinspranget 67.

– Men de tok det greit. På Lambertseter er det tøff konkurranse om leilighetene nettopp på grunn av Obos-lagene der.

– Jeg rakk ikke å delta

Trygve Ilseng var en av interessentene for leiligheten. Han er på jakt etter sin første bolig, og var på visning i Steinspranget tidligere i mars.

– Jeg skjønte på forhånd at den hadde generert mye interesse, men at den gikk så mye over tok meg på senga, sier han.

Han var kun med i budrunden som tilskuer.

– Det gikk så fort at jeg ikke rakk å delta.

Hektisk budrunde

Budrunden tok brorparten av arbeidsdagen, forteller megleren. Seks budgivere deltok, og prisantydningen på 3,3 millioner måtte vike for finalebudet på 3,96 millioner kroner. Med fellesutgifter ble den totale summen på godt over fire millioner.

Raasok er strålende fornøyd.

– Det er et av de definitive rekordsalgene for området. Vi fikk stor interesse på annonsen og nærmere 30 stykker på visning.

Leilighetens nye eiere deltok imidlertid ikke i budrunden. Likevel betaler de den nye prisen på nesten fire millioner.

– Som forkjøpsrettskjøper «flytter du inn» i de samme vilkårene som vinnerne av budrunden hadde, forteller Raasok.

I borettslag med forkjøpsrett er det en kjent strategi å by høyt over prisantydning for å skremme bort eventuelle interessenter som vil benytte seg av forkjøpsretten.

I Obos-nabolag trenger man ikke å være nabo for å benytte seg av den, det holder å ha vært medlem i Obos lengre enn deltakerne i budrunden. Medlemskapet kan også gå i arv.

– De som har kjøpt nå var også førstegangskjøpere. De må jo ha vært fornøyd med prisen, ettersom de valgte å benytte seg av forkjøpsretten, konstaterer Raasok.

Unormalt på Lambertseter

Med sine 40 kvadratmeter gir den nye prisen leiligheten en gjennomsnittspris på 113.000 kroner per kvadratmeter. Det gjør den til betydelig dyrere enn gjennomsnittet i området.

På Lambertseter har det blitt solgt i overkant av 500 boliger det siste året, med en gjennomsnittspris på 79.827 kroner per kvadratmeter, ifølge tall fra Solgt.no. Nettsiden har oversikt over cirka 70 prosent av alle boligsalg.

– Snittet i hele Oslo bikket nylig 100.000kroner per kvadratmeter, opplyser Raasok, og utdyper:

– En lineær prisstigning vil gjøre at kvadratmeterprisen øker mer på mindre boliger, det er jo naturlig.

Han kan ikke se at boliger som er naturlige førstegangskjøp øker mer i pris enn større boliger.

– Ikke nødvendigvis, toroms har til tider vært vanskelige å selge gjennom 2025 på grunn av de store slippene.

Som følge av økte skatter og avgifter på eiendom har utleieselskaper solgt unna mange mindre boliger i Oslo siden stortingsvalget i fjor. Dette har ført til «kjøpers marked» hvor du kan få gunstige priser på leiligheter som ville kostet mer for et år siden.

– I 2025 ble det solgt 21 prosent flere boliger på under 40 kvadratmeter sammenliknet med 2024. Markedet i 2026 blir nok ikke mindre.

– Hvorfor gikk denne til en så høy pris da?

– Når tilbudet er høyt gjelder det å ha den beste presentasjonen i markedet. For oss er det veldig viktig at boligene vi selger vises fra sin beste side når den skal selges. Kombinerer du dette med en utrettelig megler, da har du et svært godt utgangspunkt, avslutter megleren.

Oslo er verst

På tross av økningen i tilgjengelige boliger er det likevel vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo. Førstehjemindeksen viser at ferske boligkjøpere som skal inn på markedet for første gang, konkurrerer om bare 0,5 prosent av boligene.

Den gir en oversikt over hvilke økonomiske forutsetninger en typisk singel førstegangskjøper må ha for å kjøpe en bolig i 51 forskjellige norske kommuner.

Indeksen er laget av Samfunnsøkonomisk analyse. De har sett på hvilken inntekt man må ha, hvor stort lån man kan få, egenkapital og kostnader som studielån og strøm.