Herold

Tradisjonell påskekos gjelder ikke for alle. For noen barn består påsken av Netflix og ensomhet.

Påskeferien er like rundt hjørnet. Mange ferieklare nordmenn gleder seg til å dra til fjells, poste idylliske bilder fra hyttesolveggen i sosiale medier, eller kanskje reise bort til varmen i sydligere strøk. Men bak idyllen finnes barn som vokser opp i en fattig familie, og som ikke får oppleve påskekosen. For dem betyr påskeferie mest av alt utenforskap.

I Tromsø lever 836 barn i fattigdom. Dette er barn som vokser opp med foreldre som hver dag må ta vanskelige valg: Skal vi kjøpe varm mat til middag eller betale strømregningen? Skal vi si ja til en bursdag, eller må vi takke nei fordi gave og transport blir for dyrt?

For disse barna er ikke påsken en pause fra hverdagen, men en forsterkning av forskjellene.

1 av 4 barn står utenfor fritidsaktiviteter etter skoletid. Når foreldre må gjøre harde prioriteringer, er det ofte kontingenter, utstyr og cuphelger som ryker først. Det handler ikke om manglende vilje, men om økonomi, og når barna faller utenfor fritidsarenaene, mister de mer enn aktivitet. De mister mestring, venner og tilhørighet.

Påsken gjør dette ekstra synlig. Når klassekamerater kommer tilbake etter ferien og forteller om hyttekos, skiturer og opplevelser, sitter mange barn igjen uten én eneste fortelling å dele. De har kanskje tilbrakt ferien hjemme, i en Netflix-tåke, uten aktiviteter og uten mulighet til å delta i det som regnes som helt vanlig for andre.

Enkelttilfellene peker på et strukturelt problem. De viser at forskjellene er store, også her i Tromsø. Dette handler om barns rett til lek, og fritid, som er nedfelt i barnekonvensjonen. Det handler rett og slett om de 836 barna i Tromsø som ikke får denne rettigheten oppfylt.

Vi trenger bred politisk vilje, målrettede tiltak og et sterkere fellesskap rundt barna våre. Det betyr bedre støtteordninger og flere gratis eller rimelige fritidsaktiviteter. Derfor må Tromsø vedta en lokal Fritidserklæring. Dette er en avtale som sikrer at alle barn får mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet. Samtidig handler dette også om holdninger: Alle barn skal ha like muligheter, uansett lommebok.

Påsken burde være en tid for fellesskap og glede for alle barn i Tromsø. La oss sørge for at neste år er det færre barn som kjenner på utenforskap, og flere som får oppleve ekte påskeidyll.