Herold

Noen filmer blir man aldri ferdig med. «Der Untergang» (2004), som filmen heter på tysk, er for meg nettopp en slik film.

Filmen som er et sterkt og mektig historisk krigsdrama regissert av Oliver Hirschbiegel og produsert av Bernd Eichinger, er basert på Adolf Hitlers siste dager i Førerbunkeren hans i Berlin under Nazi-Tysklands kollaps i april 1945, og henter mye av materialet fra memoarene til Traudl Junge som var Hitlers personlige sekretær. «Der Untergang» formidler rått og eksplisitt den apokalyptiske undergangsstemningen og viser den kaotiske tilstanden i bunkeren da det tredje riket kollapset og falt i grus. Hovedrolleinnehaver Bruno Ganz formidler en mildt sagt imponerende tolkning og skildring av Hitler som er skremmende så det holder.

Fanatismen og storhetsvanviddeter gjennomgående til stede til absolutt siste slutt. Hitler uttaler blant annet at «denne såkalte menneskeligheten er bare sludder. Medlidenhet er en erkesynd. Medlidenhet for de svake er et svik mot naturen». Propagandaminister Joseph Goebbels følger opp: «De sterke kan bare seire ved å utslette de svake». Hitler fortsetter med å si at «jeg har alltid adlydt denne naturens lov ved aldri å tillate meg å føle medlidenhet. Jeg har hensynsløst slått ned indre motstand og brutalt og iskald knust fremmede rasers motstand. Det er den eneste måten å gjøre det på. Apene for eksempel tramper i hjel enhver som kommer utenfra. Og det som gjelder for apene, gjelder enda mer for menneskene». Det er den sterkestes rett som skal gjelde, men ironien var at det germanske «overmennesket» var i ferd med å bukke under for «untermenschen» av sovjetiske soldater, russere og andre slavere som bare befant seg et steinkast fra Førerbunkeren.

EINAR REBNI, bio

Disse uttalelsenefra Hitler og Goebbels faller under en dyster middagssammenkomst i Førerbunkeren hvor det endelig har gått opp for Hitler at krigen er tapt. Det fremkommer at Hitler har bestemt seg for selvmordspakten sammen med Eva Braun. Goebbels, hans kone og deres seks barn skal også møte døden for egen hånd. De uskyldige ungene til Goebbels er intetanende om hva som kommer til å skje. Under middagen er også Hitlers kjente og trofaste sekretær Traudl Junge til stede som et viktig vitne for ettertiden.

På et avgjørende tidspunkti filmen kommer offiser og general Wilhelm Mohnke til et møte i bunkeren og forteller at russerne nå befinner seg bare et par hundre meter unna. På spørsmål fra Hitler om hvor lenge de tyske soldatene kan holde ut, svarer general Mohnke at det kanskje dreier seg om tjue timer. Ikke lenger. Monhnke legger til at «for øyeblikket har vi stanset dem», altså russerne. Hitler svarer at «Vet de hva, Mohnke? De vestlige demokratiene er dekadente. De vil bli beseiret av de disiplinerte folkene fra øst». Dette er første og eneste gangen Hitler i filmen ga en slags form for anerkjennelse til de som nazistene så på som mindreverdige folkeslag. De ariske overmenneskene måtte nå kapitulere for russerne som tilhørte «untermenschen» i det nazistiske rasehierarkiet.

I et intervjui tidsskriftet IndieWire fra 2017 imøtegår regissør Hirschbiegel av «Der Untergang» en direkte sammenligning mellom den amerikanske presidenten Donald Trump og Hitler. Ifølge Hirschbiegel er ikke Trump en diktator eller en tyrann som slakter folk slik Hitler gjorde, men likheten er derimot å finne i «impulsene» for hva som gjorde at Trump ble valgt til amerikansk president. Hirschbiegel viser til at i begge tilfeller, Hitler og Trump, er tendensen den samme med at folk, velgerne, ikke tror på det politiske systemet og føler seg forrådt av eliten. Derfor er folk trukket til skikkelser som Trump og setter sitt håp i ham, «selv om det ikke er noe siviliserte mennesker burde gjøre i et mangfoldig, globalisert samfunn», understreker Hirschbiegel. Tendensen er også til stede i andre vestlige demokratier med populister uten substans som surfer på misnøye og politikerforakt og vinner valg.

Intervjuet medregissør Hirschbiegel ble gjort i Trumps første presidentperiode og det er først i den andre og inneværende perioden at Trump i langt større grad har fått utfolde seg politisk og sette ut i livet sin politiske agenda. Trumps grandiose selvbilde, skamløse selvskryt, brautende atferd og politisk alenegang har i den andre presidentperioden bare blitt enda mer tydelig og dominerende. For Trump handler det, i likhet med Hitler, om en opphøyd selvoppfattelse som ufeilbarlig, et historiens midtpunkt som verdens politiske arkitekt i en gudegitt rolle.

Trump har erklært flere ganger at han kan gjøre akkurat som han vil. For ham, i hans eget hode, gjelder åpenbart ikke internasjonal rett og folkerett. For Hitler var det jødene som var en trussel. For Trump er det fargede innvandrere fra «shithole countries» med «bad genes» som vil ødelegge USA. I utenrikspolitikken utpresser Trump hele verden med tollsatser. Dess mer land er uenig med Trump og hans politikk, dess høyere setter han tollsatsene for dem. Han truer land med militære invasjoner. Han angriper militært Iran (sammen med Israel) og Venezuela. Han truer også USAs NATO-allierte Danmark med å annektere Grønland som han hevder USA trenger for sin egen sikkerhet.

«Der Untergang» viserframfor alt hvor galt det kan gå når et menneske får den uimotsagte allmakten som Hitler hadde. Det viser hvordan Hitler omga seg med lojalister og ja-mennesker som ikke motsa ham av frykt for hva som ville skje med dem. I likhet med hva Hitler gjorde omgir også Trump seg med lojalister og ja-mennesker. Noen av dem sies å være mer Trump enn det han selv er. En av de fremste Trump-lojalistene er Stephen Miller, visestabssjef, politisk rådgiver og taleskriver som har vært en sentral politisk arkitekt bak Trump-administrasjonens innvandringspolitikk og de føderale ICE-agentenes raseprofilerte klappjakt på fargede mennesker som mistenkes for å være ulovlige immigranter. Et sentralt trekk ved lojalister er deres påpasselighet med å rose deres egen førerskikkelse for slik å bekrefte deres grenseløse lojalitet. Miller er ikke noe unntak. Om Trump har Miller sagt at Trump tror på folk som får ting gjort og at han velger folk basert på deres ferdigheter, kompetanse, evner, besluttsomhet, dedikasjon og lojalitet.

Det er ikke Trumpsom er den største trusselen mot det amerikanske demokratiet. Den største trusselen kommer fra lojalister som Miller som ikke korrigerer eller imøtegår Trump, men heller aktivt bidrar til å forsterke hans politiske innfall, egenrådighet og grandiositet. Trusselen kommer også fra amerikanske statsborgere, «bystanders», som forholder seg tause og passive til Trump-administrasjonens nedbygging av det amerikanske demokratiet og som heller ikke motsetter seg at deres naboer med innvandrerbakgrunn blir trakassert og anholdt av ICE-agenter for deretter å bli internert og deportert.

Tilskuere er aldrinøytrale eller uskyldige. Den politiske filosofen Hannah Arendt, tysk-amerikansk jøde som rømte fra Hitler-Tyskland og endte opp i USA, understreket menneskets stedfortredende ansvar for ting det ikke har gjort som å ta på seg konsekvensene av ting det er helt uskyldig i. Dette er prisen mennesket betaler for det faktum at det ikke lever livet sitt alene, men blant medmennesker og medborgere. Vi kan ikke unndra oss ansvaret vi har for andre og for hverandre. Arendts budskap er ikke mindre aktuelt med hensyn til den dystopiske politiske utviklingen i USA under Trumps andre presidentperiode.

Trump ønskerseg et samfunn som er motsatt av etikken til Arendt. I Trumps USA har den konstante løgnen ikke som mål å få folket til å tro på en løgn, men å sikre at ingen lenger tror på noe. Et folk som ikke lenger kan skille mellom sannhet og løgn, kan ikke skille mellom rett og galt. Og et slikt folk, fratatt makten til å tenke og dømme, er, uten å vite og ville det, fullstendig underlagt løgnens herredømme. Med et slikt folk kan du gjøre hva du vil. De viktigste forkjemperne for det amerikanske demokratiet, er derfor de som motsetter seg og avslører Trumps løgner. Problemet er at dette er i ferd med å bli en formidabel oppgave ettersom Trump-administrasjonen arbeider intenst og aktivt for å kneble kritiske journalister og kontrollere mediene.