Herold

Det er noe grunnleggende skjevt i hvordan vi i dag styrer norsk økonomi. Når Norges Bank setter renta, er det prisveksten som troner øverst. Inflasjon skal ned – koste hva det koste vil. Men spørsmålet vi må stille oss er enkelt: Hva koster det egentlig?

For i Nord-Norge – i Gratangen, Lavangen, Salangen og utallige små kommuner – er ikke inflasjon det mest akutte problemet. Det er folk som flytter. Det er arbeidsplasser som ikke blir skapt. Det er unge som ikke ser en framtid der de vokste opp.

Når virkemiddelet bommer på virkeligheten

Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS peker på noe mange kjenner på kroppen: Hadde Norges Bank lagt større vekt på sysselsetting og verdiskaping, kunne renta vært lavere. Det er ikke småpenger vi snakker om. Med en styringsrente på rundt 4 prosent betyr det boliglånsrenter godt over 5. For en familie i distriktene – med kanskje én hovedinntekt og begrenset arbeidsmarked – er det forskjellen på å bli og å flytte. Og her treffer pengepolitikken skeivt. Den er laget for å kjøle ned økonomien der den er varm – men den kjøler også ned steder som allerede er kalde.

STEEN LINDE, bio

Nord-Norge tåler ikke samme medisin som Oslo

I sentrale strøk kan høy rente dempe overoppheting. Men i nord virker den motsatt: den bremser investeringer, stopper boligbygging og gjør det mindre attraktivt å etablere seg. Resultatet? Færre etableringer Lavere aktivitet Økt fraflytting Dette er ikke teori. Det er hverdagen. Når en småbarnsfamilie vurderer å bygge hus i en nordnorsk kommune, er det ikke inflasjonsmålet de bryr seg om. Det er renta på lånet. Når en lokal bedrift vurderer å utvide, er det ikke KPI de ser på – det er kapitalkostnaden. Det mest problematiske er kanskje ikke selve mandatet, men hvordan det praktiseres. Eika sier det rett ut: Det er ikke nødvendigvis reglene som er feil – det er tolkningen. I dag framstår pengepolitikken som teknokratisk og fjern. Den tar hensyn til tall – men i for liten grad til folk. Og det er nettopp folk vi snakker om. Bussjåføren som vurderer å selge huset Ungdommen som ikke tør satse lokalt Småbedriften som ikke får regnestykket til å gå opp Dette er konsekvenser som ikke fanges opp i inflasjonsmålet.

Hva bør endres?

Vi trenger ikke kaste hele systemet på havet. Men vi må justere kursen. Pengepolitikken må i større grad: Vekte sysselsetting og verdiskaping Ta hensyn til regionale forskjeller Se på langsiktige konsekvenser for bosetting Regjeringen har nå satt i gang en gjennomgang av mandatet til Norges Bank. Det er en gyllen mulighet – men også en test på om man faktisk tør å tenke nytt.

Et nordnorsk perspektiv

For oss i nord handler dette om mer enn økonomi. Det handler om livskraft. Vi snakker ofte om beredskap, bosetting og nasjonal kontroll i nordområdene. Men hva hjelper det med store ord hvis vi samtidig fører en pengepolitikk som tapper distriktene for folk? En rente som systematisk svekker små lokalsamfunn, er ikke nøytral. Den er politisk – enten vi vil eller ikke.

En tydelig oppfordring

Til Finansdepartementet og Norges Bank: Se utover inflasjonstallene. Se til små kommuner. Se til nord. For en bærekraftig økonomi handler ikke bare om stabile priser. Den handler om levende lokalsamfunn, arbeid til folk – og framtidstro. Og akkurat nå er det den som er i ferd med å bli for dyr.