Herold

Det finnes øyeblikksom aldri slipper taket.

Jeg ser fortsattfor meg øyne som ikke svarer – et barn som plutselig ikke er til stede, blå lepper, kroppen som stivner. Og så går døra opp kort tid etter at 113 er varslet: akutt-teamet kommer inn og tar ansvar. De snakker rolig, tar kontroll, teller pust, gir behandling, dønn profesjonelle – men minuttene går, og sønnen er fortsatt ikke kontaktbar. Likevel senker det seg en ro: Du er ikke alene.

Den tryggheten kan ikke vedtas bort. Etter rundt 35–40 minutter er ambulansen der. Sønnen vår er fortsatt ikke kontaktsøkende når han kjøres og flys videre med Sea King helikopter til Levanger – men vi fikk hjelp, ledelse og trygghet i de mest kritiske minuttene. Akutt-teamet må vi ha. Kompetansen må være på øya.

Vi bor påei øy uten veiforbindelse. Hos oss avgjør minutter – og nær, kompetent beredskap avgjør om minutter blir til liv. Jøa helsehus er grunnmuren i den tryggheten: 17 plasser, akuttkompetente sykepleiere, rehabilitering og dag-/natt-tilbud – et fagmiljø som samarbeider tett med frivillige og beredskap. Dette er ikke «bare et bygg», men en beredskapsbase i hverdagen.

I tillegg til institusjonsdrift og akuttberedskap rommer Jøa helsehus flere helt nødvendige helsetjenester som gjør hverdagslivet mulig for oss som bor her. Her finner vi legekontor, fysioterapitjeneste, helsestasjon og jordmortilbud, tett på familiene og lett tilgjengelig for eldre, sårbare grupper og barnefamilier.

Dette er tjenester som bygger kontinuitet og trygghet. Når barn får oppfølging lokalt, når gravide slipper å reise unødig langt, når kronikere kan få jevnlig oppfølging av lege og fysioterapeut uten å måtte bruke en halv dag på reise – da skapes folkehelse i praksis.

Skulle disse tjenesteneflyttes, vil vi stå igjen med lengre reiser, lavere tilgjengelighet og dårligere forebygging. Det er ikke bare upraktisk – det svekker livskvalitet, og for noen grupper betyr det også redusert helsesikkerhet. Lokale helsetjenester på Jøa er ikke luksus, men nødvendig infrastruktur.

I heimen vår har vi trengt akutt hjelp flere ganger:

• Hjerteinfarkt. Ambulanse og helikopter kom, men akutt-teamet var uunnværlig i minuttene som føltes som timer. Den kvelden sto livet til min bedre halvdel på spill.• Gallesteinsanfall som lignet hjertesmerter. Igjen sto akutt-teamet i stua på kort tid.• Julen 2025: Sønnen vår fikk langvarige kramper. Å ha profesjonelle på minutter, som både reddet og roet, betydde alt – for barnet vårt og for oss rundt.

Dette er øyeblikk der beredskap og kompetanse ikke er ord i et dokument, men varme hender, riktig medisin, trygg ledelse – og et team som kjenner folk, hus og terreng fordi de bor på Jøa.

Akutthjelperordningen er laget for steder som vårt. Den krever lokale avtaler, opplæring og øving, og den setter egensikkerhet først. Ordningen virker best når kompetansen er lokalt forankret, slik at kvalifisert hjelp kan være hos pasienten før ambulanse rekker fram.

I tillegg harJøa brannstasjon i dag 16 deltidsmannskaper (4 utrykningsledere + 12 brannkonstabler). Deltidsmodellen forutsetter at folk bor og jobber her, at vaktplaner går opp og at røykdykkerkrav og øvelser ivaretas. Fjerner vi helsearbeidsplasser og den faglige basen, svekker vi rekruttering og robusthet – og gjør utrykning mindre trygg for mannskapene.

Og vi er en øy uten bru. Selv om ferja bruker få minutter, kan vær og samtidige hendelser spise av de dyrebare minuttene. Derfor må den første, kvalifiserte hjelpen være på øya – ikke på andre siden av fjorden.

Vi ønsker flere innbyggere i kommunen – og akkurat nå skjer det mye bra på Jøa. For å skape bolyst trenger folk trygghet og tjenester nær seg, og vi trenger arbeidsplasser som gjør at fagfolk faktisk kan bo og bli. Jøa helsehus er både en slik arbeidsplass og en slik trygghetsgaranti.

Og la oss være ærlige: Kompetanse følger mennesker. Dersom Jøa helsehus legges ned, finnes det ingen garanti for at ansatte søker seg inn til byen. Noen vil finne seg arbeid utenfor kommunen. Da forsvinner kompetansen ut av Namsos, og beredskapen svekkes – også i byen.

Samtidig er det fremmet forslag om å samle ungdomsskoleelever fra Jøa i Namsos, noe som for oss på ei øy betyr en blytung pendlerhverdag for 12–16-åringer. Bevar både Jøa helsehus og ungdomsskolen på Jøa. Ikke gjør framtida vår usikker. Det skal være mulig også for våre barn å bygge ei framtid på Jøa.

Jeg forstår at kommunen må se på drift og framtid. Men uansett regnestykke kan ikke «billigere drift» oppveie økt risiko: svakere akuttberedskap, tynnere brannstyrke og tap av et lokalt kompetansemiljø som får alt til å fungere når hvert sekund teller. Når kommunedirektøren samtidig foreslår å samle flere heldøgnsplasser i et nytt helsebygg i byen, blir risikoen for Jøa reell – for beredskap og for trygghetsfølelsen i hjemmene våre.

Politikerne i Namsos: Velg en beredskap som virker på ei øy

• Bevar og videreutvikle Jøa helsehus som lokal base for institusjonsplasser, hjemmetjeneste og fagmiljø – fundamentet for akutt-teamet.• Sikre arbeidsplasser og kompetanse på øya, så vi fortsatt har folk som kan rykke ut – trygt, raskt og riktig. Det er trygghet for både innbyggere og utrykningspersonell.• La ungdomsskolen bli på Jøa, slik at familier faktisk kan velge å bo her – med hverdagsliv, fritid og fellesskap samlet på øya.

Jeg har stått i akutte sitasjoner jeg helst skulle vært foruten. Likevel vet jeg at når jeg ringer 113, er akutt-teamet bare minutter unna. La den tryggheten bestå.

For trygghet er ikke et regnestykke – det er mennesker som kommer når verden din stanser. Den kompetansen må være på Jøa.

Bevar Jøa helsehus – for liv, for trygghet og for framtida.