Herold

Nei, ikke alle har fått bedre råd, og høy rente straffer dessuten bedrifter, kommuner og enkeltpersoner slik at vi blir dobbelt straffet. Denne uken er det nytt rentemøte i Norges Bank, og man faller muligens ikke av stolen hvis renten ikke settes ned.

Antall aleneboende per 2024 utgjør over en millioner mennesker. 40 prosent av husholdningene i Norge består av EN inntekt. Det er en høy andel aleneboende blant unge (16-29 år) og eldre (over 66 år). Politikere peker blant annet på lavere barnehagepriser, gratis SFO og at en gjennomsnittsfamilie har fått ditt og datt. DET hjelper disse gruppene SVÆRT lite!

Ikke ALLE har fått bedre råd selv om bunnlinjen i AS Norge viser bedring i tall på bunnlinjen.

Bedre råd sammenlignet med hva?

Nå er det matmomsen som diskuteres. Stoltenberg sier han MYE heller ville brukt 16 milliarder på andre ting. Hva da? «Folk flest», «vanlige folks tur» og «trygg styring». Eller kommer flere tomme slagord i neste valgkamp om rentekutt for alle, eller et vedvarende mantra om at noen statistisk har fått bedre råd i 2026 på grunn av at lønnen økte mer enn prisveksten i 2025? I dette mantra er jo grunnplanken i argumentasjonen bedre råd sammenlignet med vesentlig dårligere råd etter alle rentehevingene.

Hvis han hadde fordelt «matmomsprisen» på 16 milliarder som et generelt kutt i inntektsskatten for alle i jobb (ca 2,8 millioner sysselsatte), ville det utgjort en gjennomsnittlig skattelette på i underkant av 6000 kroner per person i året = kr. 500 per måned. Om det er riktig medisin velger jeg å forbigå, for det fanger heller ikke målrettet og godt nok opp dem som sitter nederst ved bordet og beviselig ikke har fått generelt bedre råd.

Vi har gitt flere milliarder i skattelette på arbeidsinntekt skrytes det av. Tallet milliarder i seg selv høres mye ut det, men har du en inntekt mellom 496 600 og 671 600 utgjør skattelettelsen kr. 800,- som er 67 kroner i måneden = 2 kroner per dag (Statsbudsjettet 2026).

Aleneboende har naturlig nok kun en inntekt

En aleneboende person i Norge bruker typisk mellom 42 000 og 54 000 i året på mat og drikke (basert på SIFO-referansebudsjettet for 2025/2026). Tar man det laveste beløpet i typisk bruk siden ikke all mat og drikke er kjøpt i butikk, utgjør halvering av matmomsen kr. 262,- per måned for denne gruppen.

Aleneboende har smådriftsulemper som gjør at utgifter til bolig, oppvarming og elektrisitet, møbler og husholdningsartikler, TV- og internettabonnement og utgifter til bil ikke kan deles på to. Ifølge Bård Amundsen på forskning.no går 41 prosent av aleneboernes totale forbruk til bolig (publisert 27. oktober 2024).

Økning i vann og avløp legges til regningsbunken

Nå kommer i tillegg vann- og avløpsbomben mange steder. En kommunal avgift som allerede har økt drastisk dem siste årene selv om Vedum reduserte momsen fra 25% til 15% før han gikk av.

La oss ta et regnestykke fra Inderøy kommune sin nettside fra 2023. Dette er priser uten moms:

Årsgebyr for vann – abonnementsdel økes fra 1079,- til 1 657,-

Årsgebyr for vann – forbruksgebyr økes fra 11,46,- til 15,51,- per m³.

Årsgebyr for avløp – abonnementsdel økes fra 1108,- til 1 550,-

Årsgebyr for avløp – forbruksgebyr økes fra 21,73 til 26,75,- per m³

Bor du i en bolig på 120 kvm er ØKNINGEN kr. 2108 per år, en økning som aleneboende ikke kan fordele på to inntekter.

Men dette er bare starten, for ifølge en artikkel av Kristin Gyldenskog på huseierne.no 13. mars 2026 vil vann- og avløpsgebyrene øke ytterligere med til sammen 24 prosent i perioden 2025-2029.

Vann og avløp er innrettet etter selvkostprinsippet. På grunn av kommunenes høye renter, strømpriser og behov for å utbedre vann- og avløpsnettet (mange kommuner har tatt opp lån for utbedringer og andre satsninger) vil befolkningen måtte ta regningen. Derfor straffes vi dobbelt med den vedvarende høye renten. Da har jeg heller ikke tatt med bedriftenes økte kostnader (frakt/drivstoff, strøm, renter og økte lønnskostnader) som gjør at alt vi må kjøpe har blitt dyrere.

Vedta politikk som stimulerer til rentekutt

Kutt i offentlig pengebruk er den eneste setningen sentralbanksjefen reagerer på. Dette har man muligheter til både ved revidert Statsbudsjett 2026 og for Statsbudsjettet 2027.

Gå fra prat til resultat. Blås støv av valgløftet som ble gitt, for skremselspropagandaen i valgkampen om at det sto mellom skattelette for noen få ELLER rentekutt for alle holder ikke mål når man ikke følger opp med politikk.

Så da avrunder jeg med en miniskolering på hovedmekanismene for hvordan offentlig pengebruk spiller inn på renten, som for øvrig burde vært krystallklar for stortingspolitikere, finansministeren og finansdepartementet (med sine åtte avdelinger og 300 ansatte).

Økt press i økonomien: Høy offentlig pengebruk fører til økt aktivitet i offentlig sektor, noe som kan skape mangel på arbeidskraft og presse lønningene opp. Dette bidrar til inflasjon (prisstigning).

Strammere pengepolitikk (høyere rente): Norges Bank har som mandat å holde inflasjonen lav og stabil (målet er ca. 2 %). Når offentlig sektor bruker mye penger, får Norges Bank en vanskeligere jobb med å dempe inflasjonen, og ser seg nødt til å sette opp renten mer, eller holde den høy lenger.

Motvirker rentenedgang: Ifølge analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har den finanspolitiske pengebruken de siste årene snarere motvirket rentenedgang enn å bidra til den.

Handlingsregelen: Offentlig bruk av oljepenger (via handlingsregelen) er en sentral faktor for hvor mye press staten legger på økonomien.

…og til dere som mener jeg meler min egen kake siden jeg er aleneboende: Jeg trakk fram personer over 66 år og under 30 år i starten av innlegget, jeg er IKKE i den målgruppen siden jeg for kort tid siden rundet 50 år.

Dessuten har jeg planer om å ta helt av på Tinder i 2026 for å halvere mine bo-utgifter. Så er det noen der ute som har dårlig vurderingsevne, og ønsker å delta på dette prosjektet, så kan dere sende meg en flaskepost, for da kan jeg ha audition en sen fredagskveld når du har slørete og redusert syn og komplett mangler dømmekraft.