Herold

Hva skjer med konkurransen når kommunen innfører eiendomsskatt for privat næringsliv – samtidig som kommunen selv driver kafé i egne bygg uten å betale den samme skatten?

Svaret er enkelt: Konkurransen blir skjev.

Når kommunen driver næringsvirksomhet i lokaler den selv eier, uten eiendomsskatt og ofte uten reell husleie, får den et klart fortrinn. Private aktører må derimot betale eiendomsskatt basert på takst, dekke markedsleie eller lån, og samtidig levere overskudd for å overleve. Det er ikke like konkurransevilkår.

Forskjellene er tydelige:

• Kommunen har lavere faste kostnader fordi den slipper eiendomsskatt.
• Kommunale kaféer drives i eksisterende bygg som bibliotek og kulturhus, ofte uten markedsmessig husleie.
• En kommunal kafé kan gå med underskudd – regningen sendes til skattebetalerne.

Private aktører har ikke den luksusen. De må dekke alle kostnader gjennom egne inntekter.

Resultatet kan bli at private kaféer presses ut av markedet, eller at nye etableringer aldri blir noe av.

Dette er konkurransevridning i praksis.

Like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører er et grunnleggende prinsipp. Når kommunen både er regulator og konkurrent, må den opptre med særlig varsomhet. Hvis ikke, risikerer vi at det lokale næringslivet svekkes, og med det også arbeidsplasser og skatteinntekter.

Fremskrittspartiet er imot eiendomsskatt. Nettopp fordi slike ordninger rammer skjevt og hemmer verdiskaping. Vi vet at kommunens kafédrift allerede subsidieres over budsjettet. Med eiendomsskatt på toppen for de private, blir konkurranseforholdene ytterligere skjevfordelt.

Private bedrifter er bærebjelken i kommunen. De skaper jobber, aktivitet og inntekter som finansierer velferden vår. Derfor må vi bruke alle muligheter til å unngå eiendomsskatt på næringslivet.

Det er fullt mulig – hvis viljen er der.