Herold

Jeg har nettopp lest en hel roman på 182 sider uten ett eneste punktum og så har jeg lurt på hvordan et innlegg i BA ville sett ut om jeg gjorde det samme,

Finn Bjørn Tønder BIO

ja om det er mulig å overføre den helt spesielle måten å skrive på til en avisartikkel eller en spalte eller en kommentar om du vil, ja egentlig ofte med få kommaer også og selvsagt få setninger som begynner med stor bokstav for det er jo ikke nødvendig når det ikke er punktum selv om den romanen jeg har lest også har linjeskift av og til og da begynner neste linje med stor bokstav

Ja, sånn som jeg gjorde nå gjør forfatteren noen ganger i den romanen jeg nettopp har lest men likevel er de fleste sidene bare fullpakket med bokstaver, ingen linjeskift, ingen punktum og ofte få kommaer og bare sjelden store bokstaver i starten av et ord som når et sted eller et menneske nevnes med navn

Forfatteren repeterer også en god del, ja en klok setning eller et viktig poeng kommer ofte igjen og alt skrives på nynorsk, selvsagt på nynorsk det er jo forfatteren Jon Fosse jeg har lest en bok av, nobelprisvinneren i litteratur fra 2023, han som først ble verdensberømt og påaktet for sine skuespill, men som allerede hadde gitt ut mange romaner og som nå gjør det igjen med den jeg akkurat har lest og som heter Vaim og må være et diktet navn på Vadheim i Sogn, ja jeg mener til og med at Jon Fosse har antydet det et eller annet sted han som kaller Bergen for Bjørgvin og Sotra for Sartor i Vaim som helt klart må være Vadheim fordi mye peker i retning av det i romanen Vaim som jeg akkurat har lest og som har inspirert meg til å skrive hele spalten min i BA uten punktum for å se om det gir noen effekt og for å vise lesere av BA hvordan Jon Fosse sløyfer punktum i den nye romanen sin Vaim og om det er lurt, ja jeg har tenkt veldig mye på om mangel på punktum, altså naturlige stopp og stadige repetisjoner gjør leseopplevelsen bedre eller verre for den som har gitt seg i kast med slike setninger som Jon Fosse skriver og som jeg forsøker å etterligne her på bokmål, ja jeg vet at jeg burde ha skrevet på nynorsk fordi det handler om Jon Fosse og fordi nynorsk er vakkert, ja egentlig burde jeg absolutt ha skrevet på nynorsk om Vaim og Jon Fosse og alle disse 182 sidene på nynorsk uten ett eneste punktum, men sannheten er at jeg bruker mye lengre tid hvis jeg skal skrive på nynorsk jeg som er bokmålsmann og tid har vi jo ikke for mye av i våre dager, ja jeg burde absolutt ha skrevet på nynorsk også fordi jeg kom til å tenke på at jeg har intervjuet Jon Fosse flere ganger og da foretrakk han alltid å få spørsmålene på e-post og så svarte han skriftlig på nynorsk, ja jeg tror han ville ha det slik for at bokmålsjournalister som meg skulle gjengi ham på så korrekt nynorsk som mulig, ja det var egentlig ganske lurt av Jon Fosse og dessuten flott for et bokmålsmenneske som meg å kunne briljere med flotte formuleringer på Jon Fosses foretrukne språk

Henger du fortsatt med eller er dette bare tull, ja jeg vet at hvis vi skal følge språkreglene i Norge så skulle det vært et spørsmålstegn etter tull, men Jon Fosse bruker sjelden spørsmålstegn i den siste romanen Vaim, som ganske så sikkert er Vadheim i Sogn og fordi jeg forsøker å vise Fosses skrivemåte i en avisartikkel så må jeg også være gniten med slike tegn som Jon Fosse sjelden bruker i sin siste roman Vaim, der han også repeterer veldig mye, noe jeg forsøker å få frem ved at jeg også forteller flere ganger at Vaim er en ny roman og at navnet Vaim mest sannsynlig er Vadheim i Sogn og at Sotra er Sartor, men at Sund faktisk er Sund også i den nye romanen Vaim som ikke har ett eneste punktum på 182 sider, noe jeg lurer veldig på om er gjort for å gjøre Jon Fosse enda mer interessant, ja for å drive ap med lesere og litteraturanmeldere, ja rett og slett bare gjøre det fordi han etter å ha fått Nobels litteraturpris kan skrive hva han vil uten at én eneste litteraturanmelder våger å slakte ham, ja for hvem våger å ta et oppgjør med Jon Fosses skrivemåte, med få spørsmålstegn, ingen punktum og usedvanlig få linjeskift

Ordet ja går forresten veldig mye igjen, ja det har jeg funnet ut når jeg skriver her at det er ganske viktig å ty til ja for å komme noenlunde klokt videre uten punktum, spørsmålstegn og alt det andre som er typisk i Fosses bøker, ja sannheten er jo at han alltid har vært mer eller mindre slik, at det ikke er noe han er begynt med fordi han kan gjøre hva han vil siden han har fått den gjeveste litteraturprisen noen kan få, som bare tre nordmenn til har blitt hedret med – Fosse har rett og slett utviklet et slags nytt språk i både litteraturen og dramatikken, ja sannheten er at når du kommer inn i den nye romanen Vaim som trolig er veldig inspirert av Vadheim, blir du på en måte sugd i den rytmen Fosse klarer å skape fordi han blant annet ikke bruker ett eneste punktum, men veldig mange ja og repetisjoner – ja du blir så sugd inn gjennom den rytmen han skaper at du ikke klarer å stoppe, du bare må lese videre

Jeg har selvsagt ikke klart med mine ord å gjenskape Fosse i denne spalten, men har du hengt med har jeg kanskje gitt deg en pekepinn uten ett eneste punktum

Selvsagt bør vi gå i fakkeltog for jøder