Herold

Riktig av styret i Coop Finnmark å trekke seg etter det sviende nederlaget.

Styret og ledelsen i Coop Finnmark har brukt måneder på å fortelle medlemmene at en fusjon med Coop Midt-Norge er helt nødvendig. De har malt et bilde av at Coop Finnmark er for små, for sårbare og at fremtiden ligger i Trondheim, hos lønnsbaronen Torbjørn Skei.

Det ble tidlig klart at folk i Finnmark ikke kunne identifisere seg med en mektig sjef med lønnspakke på tosifret antall millioner. Prosessen startet illustrerende nok med en middag på en Michelin-restaurant i Oslo.

Det er så fjernt fra samvirkelagene i Rafsbotn, Mehamn og Svanvik som man kan komme.

Og det var selvfølgelig en katastrofal match fra dag én.

Den siste tiden har det blitt klart at motstanden blant kundene, og dermed også eierne, har vært stor i Finnmark. Men at styret skulle gå på et så sviende nederlag som 29 mot 8 stemmer i det ekstraordinære årsmøtet, er oppsiktsvekkende.

Det er også klart at Coop Norges sterke signal, med tydelig nei til fusjonen, kan ha virket inn.

Kommunikasjonsstrategien og informasjonen til medlemmene har også vært under enhver kritikk. Å legge lokk på en prosess som angår så mange i Finnmark, fremfor å utvise åpenhet, er sjelden god strategi. Man burde også gjort mer for å kartlegge om medlemmene faktisk ønsket en slik sammenslåing før man startet prosessen. Både styret og ledelsen bor i Finnmark og man skulle tro de hadde bedre kunnskap om lokale forhold. Det har også vært merkelig å se hvordan man nærmest har idiotforklart meningsmotstandere og stemplet dem som kunnskapsløse. Det virker som styret har vært lite åpen for andre synspunkter enn sine egne i saken.

Styreleder Bjørn Roald Mikkelsen har gjort det klart at styret nå trekker seg. Det er riktig vurdering at de som har vært involvert i prosessen nå gjennomfører en grundig selvransakelse. Delegatene har ikke bare sagt nei til fusjon, men i praksis også gitt styret krass kritikk for de vurderinger som er gjort underveis.

Det er viktig at et nytt styre nå tar med seg den klare beskjeden fra eierne: Coop Finnmark må bestå i egen regi. En sammenslåing med Coop Nord i Tromsø er også en svært dårlig idé. Her har ledelsen og styret i Coop Finnmark et viktig poeng; pengene fra Finnmark må ikke gå med til å dekke gjeld i Tromsø. Finnmark skal på ingen måte være melkekua til gjeldstyngede naboer.

Det styret har gjort i denne prosessen, er å i praksis erklære Coop Finnmark som «ikke bærekraftig» som eget selskap – i det lange løp.

Det samme styret vil ikke da klare å motivere de ansatte til å bygge et sterkt og selvstendig Coop Finnmark. Man kan ikke lede en organisasjon som man i utgangspunktet har gitt opp.

Det trengs folk inn i styret som faktisk har tro på at Coop Finnmark kan stå støtt på egne bein.

Coop er ikke et hvilket som helst aksjeselskap. Det er et samvirkelag der kundene eier butikken. Og styret har åpenbart mistet kontakten med sine egne eiere. De har sittet i lukkede rom og sett på regneark, mens medlemmene er opptatt av lokal forankring, arbeidsplasser i Finnmark og nærhet til beslutningene. Dette er en demokratisk kollaps for Coop-modellen i nord.

Lederskap handler om å ha mandat. Det mandatet ble pulverisert i det øyeblikket stemmene var talt opp. For å gjenoppbygge tilliten hos de ansatte og medlemmene, må det nye koster inn. Noen må ta det øverste ansvaret for en feilslått strategi som har skapt unødig usikkerhet og splid i organisasjonen.

Man trenger ikke å være størst for å drive godt. Det har Coop Hammerfest og Coop Havøysund bevist veldig godt. Nå er det tid for å legge saken bak seg og bygge et sterkest mulig selvstendig Coop Finnmark for fremtiden.