Herold

Flere kommuner i Finnmark sliter med at mange leiligheter brukes til korttidsutleie i stedet for boliger. Nå skal det bli lettere for kommunene å stoppe dem som bruker boliger som skjulte hoteller, skriver kommunal- og distriktsministeren i dette leserinnlegget.

Over tid har mange byer og populære turistdestinasjoner rundt i landet opplevd samme problem: Flere boliger er ikke lenger tilgjengelige for innbyggerne som bor der permanent – eller ønsker å flytte dit. Nesseby og Nordkapp har svart Husbanken at de har «svært store» utfordringer med korttidsleie, mens Hasvik og Kautokeino har svart at de har «stor» utfordring.

Mange leiligheter i disse kommunene leies ut til turister på korte og innbringende kontrakter, ofte via internasjonale og nasjonale plattformer. Men de fleste boligene rundt om i landet er bygd for at de skal være folks hjem. Når de i stedet blir profesjonelle utleiemaskiner, gjør det noe med lokalmiljøet.

Nabolag og borettslag mister fort sin lokale identitet når mange enheter for korttidsutleie samler seg i ett område. Gjennomtrekk av folk og færre kjente ansikt på gata kan gjøre at folk føler seg som gjester i sitt eget nabolag. Det kan også ødelegge boligmarkedet for lokalbefolkningen.

Det er ikke et mål å hindre at folk leier ut hele eller deler av sin egen bolig i enkelte perioder. Det er en positiv side av delingsøkonomien, som jeg støtter. Det gir mulighet for folk til å skaffe noen inntekter på egen bolig, og gjør det mulig for lokalsamfunn å motta flere besøkende og turister som igjen kan gi arbeidsplasser og framtidstro.

Problemet er når korttidsutleien blir så omfattende og profesjonalisert at boliger i praksis fungerer som små hoteller, og det blir færre boliger tilgjengelig for de som ønsker å bo.

Kommunene sier selv at det er vanskelig å si hvor grensen for hva som er lov går. De har derfor etterlyst tydelige råd om hvordan de kan stoppe ulovlig korttidsutleie av boliger.

Vi har laget veilederen «Når går boligen fra å være et hjem til å bli næringsvirksomhet?» som kommunene kan bruke. Veilederen skal hjelpe kommunen til å skille mellom bolig som hjem og bolig som hotellignende virksomhet. Det er en helthetsvurdering der kommunene blant annet kan se på om boligen blir leid ut hyppig over tid, om det ligner systematisk kortvarig utleiedrift, og om den er lagt ut på profesjonelle bookingsystemer. De kan også sjekke om boligen markedsføres som utleiebolig og om det er tilbud om tilleggstjenester som utlevering av nøkler, renhold, kundestøtte og matservering.

I tillegg er det verdt å undersøke om økt støy og trafikk fra utleievirksomheten påvirker bomiljøet og naboer mer negativt enn om det hadde vært en ordinær bolig. En mer fysisk synlig endring er om en leilighet er delt inn i mindre boenheter, såkalt hyblifisering.

Veilederen omtaler også fem konkrete eksempler på kortidsutleie og hvordan vi vurderer disse. Vi har også lagt ved en sjekkliste kommunen kan bruke som verktøy i sin vurdering av om det er ordinær boligbruk, eller om bruken er endret så mye at den er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Denne veilederen løser ikke alle problemer med korttidsutleie, men er et verktøy for kommunene så de kan stoppe skjult hotellvirksomhet og korttidsutleie som fører til at boligene også i Romsdal brukes til andre formål enn de var tenkt som: Et sted å bo.