Herold

Det virkelige arvesølvet for Bodø er engasjerte innbyggere og bedrifter. For kommunen er det dyktige medarbeidere som sørger for at Bodø er en av Norges beste kommuner å bo i.

Når Bodø kommune vurderer å selge 49 % av Bodø Energi blir det fra noen få sagt, at vi selger arvesølvet – og «pisser i buksa for å holde oss varm». Det er selvfølgelig helt feil og vitner om mangel på forståelse for de økonomiske utfordringene Bodø kommune står overfor.

I den økonomiske situasjonen Bodø er i er det tvert imot svært klokt å realisere noen verdier slik at vi har penger til nye kloke investeringer som Ny By og egenkapital til nytt sykehjem.

De få som snakker om at det er feil å selger deler av arvesølvet vårt har INGEN forslag til hvordan vi skal skaffe penger til disse investeringene, men det er mulig de tror at alt kan lånefinansieres?

«Det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket» er et relevant visdomsord i mange sammenhenger. Her må for eksempel mulig fremtidig utbytte i Bodø Energi AS vurderes opp mot hva vi eventuelt kan realisere i salgsgevinst. Dessuten betyr penger på konto økonomisk handlefrihet som gjør oss i stand til å gjennomføre nye kloke investeringer for en bedre utvikling.

Bodø Kommunes økonomi egentlig ikke er så forskjellig fra hver enkelt av oss sin privatøkonomi. Det koker egentlig ned til å ikke bruke mer penger enn man har – i hvert fall over tid og passe på at man har tilstrekkelig likviditet/ økonomisk handlefrihet.

I Bodø har vi i mange år brukt mye mer penger enn det vi egentlig har. Alle vet at dette ikke går i lengden. Når pengesekken tømmes, og renteutgiftene øker, går det til slutt tomt. Da må vi gjøre grep for å ivareta våre forpliktelser.

Styringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har tatt beslutningsansvar og sammen med en godt gjennomført jobb fra kommunens administrasjon og medarbeidere begynner vi nå å skimte positive resultater, men vi er ikke ute av det økonomiske uværet ennå.

Så når noen spør hvorfor Bodø kommune skal selge aksjer og andre eierandeler eller «arvesølvet» som det sies. Så er det enkle svaret fordi vi trenger mer penger til ny utvikling fordi vi for lengst har brukt mer enn det vi har.

Men, hvorfor trenger Bodø penger – vi får vel penger fra staten? Jo da. Vi får penger bla etter antall innbyggere og svært mange andre kriterier, men samtidig har vi fått flere oppgaver som må følges opp uten att de fullt ut kompenseres. Staten pålegger oss altså økte utgifter.

I tillegg må vi ta hensyn til følgende:

1) Bodø har i mange år brukt MER penger enn det vi får fra staten og egne inntekter. Pengene til det har vi skaffet ved å ta opp lån. Mye av dette har det vært bred enighet om som for eksempel bygge nye skoler, men prosjekter som Kvartal 99 og Konkurransebassenget (som har kostet ca. 700 millioner) har det vært uenighet om. Det nye bassenget er blitt kjempeflott, men kostet kommunen ca. 440–460 millioner som er ca. 200 millioner mer enn opprinnelig planlagt. Nå må vi få flere til å bruke bassenget, men vi må fortsatt betale tilbake alt det vi har lånt til dette. Dette trenger vi penger til.

2) Renteøkningen de siste 2 årene har medført ca. 200 millioner i økte årlige rentekostnader. Heldigvis har renten gått pittelitt ned, men ikke nok. I tillegg trenger vi penger til å betale avdrag på lån.

3) Når Bodø er en av de beste kommunene nasjonalt på kvalitet i sine tjenester så kompenserer staten for gjennomsnittlig kvalitet. Det betyr at Bodø kjører en litt dyrere bil enn det vi har råd til.

4) Bodø trenger også mer penger for å investere i ny utvikling som for eksempel Ny By. Her er alle avtaler inngått og investeringen skal skape nye inntekter over år for kommende generasjoner. Vi trenger også noe egenkapital til nytt stort sykehjem som kan både øke kapasiteten, forbedre eldreomsorgen og samtidig bidra til å redusere svært høye driftskostnader pr. sykehjemspasient.

5) Vi må redusere kommunens pengebruk. Samtidig kan vi ikke ensidig kutte oss til fremgang. Vi må frigjøre penger for å kunne investere for å legge grunnlag for en bedre utvikling.

6) Hvor skal Bodø kommune få penger og egenkapital til ny utvikling? Vi kan ta opp mer lån, men her må vi være meget forsiktige siden vi har en betydelig gjeld etter mange års overforbruk og overinvesteringer.

7) Vi kan kutte kostnader å få ned pengebruken. I Bodø kommune har vi klart å kutte ca. 300 millioner i årlige kostnader bla med en stor nødvendig nedbemanning på 167 årsverk. Det er kanskje ikke populært, men det er nødvendig. Jeg tror bodøværingene skjønner at noe må gjøres. Det er tendenser til en mer forsonende tone og økonomisk forståelse fra opposisjonen i bystyret i diskusjonen om neste års budsjett.

8) Vi kan selge verdier (eiendom og aksjer). Pengene kan ikke brukes til drift, men disponeres klokt på nye investeringer i utvikling og nedbetaling av gjeld.

9) Fokus for pengebruken må være med tanke på kommende generasjoner og lengre enn en 4-årig valgperiode.

Velgerne i Bodø ga H, V og FrP stor tillit ved forrige valg. Disse styringspartiene har det klareste flertall på mange tiår i Bodøpolitikken og har evne til å ta vanskelige, men nødvendige beslutninger.

Bodø har mange muligheter. For å få til en bedre utvikling må vi holde orden på egen økonomi. Vi må forbedre kommunens drift og selge deler av våre verdier (det såkalte arvesølvet). Så må vi aktivt søke etter nye muligheter og forsøke å gjøre noe med dem.

Bodø har vært i kriser før og vi er ganske dyktige på å samarbeide for å komme oss ut av dem og videre.

Kommunenes visjon er «Mer SOL i Bodø», som står for Samarbeid, Optimisme og Løsninger.

Visjonen beskriver egentlig en historisk linje og tradisjon fra byen ble grunnlagt og frem til i dag. Det er utallige eksempler på hvordan man gjennom byens historie har drevet frem ny og bedre utvikling nettopp med Samarbeid- Optimisme og Løsninger.

DET skal vi fortsette med!