Herold

Redaktør Jakobsen trekker i en leder (AN 29.11.2025) frem spørsmålet «som ingen tør røre». Han sier:

«Uansett, er poenget mitt at vi administrerer oss i hjel, med mindre man foretar drastiske grep à la det Solberg skisserer. Ingen vil vel hevde at det er umulig for en storkommune å administrere tannleger, hurtigbåttrafikk, fylkesveier og videregående skoler.

Nordland fylkeskommune har et brutto driftsbudsjett på mellom 10 og 12 milliarder og 3.788 ansatte (per november 2025). En sammenslåing av denne administrasjonen med nært beslektede avdelinger i en storkommune, høres ikke umiddelbart ut som noe luftslott.

Når ble dette en så hellig ku at man ikke kan vurdere slakt?»

Vel, Høyre har jo slått sammen noen kommuner og fylkeskommuner med Erna som sjef. Og Vedum ville reversere, men lyktes ikke med alle.

Nordland, med 243 000 innbyggere i 41 kommuner, et snitt på ca. 6 000, (29 kommuner under 5 000 og hele 5 kommuner under 1 000 innbyggere) kunne kanskje deles i 4 regionskommuner; Lof/Ves, OFO, Sal og Hel, om vi skal kunne etablere store nok kommuner til å ta over det som i dag er fylkeskommunale oppgaver, først og fremst de videregående skolene og samferdselen.

Analysen blir todelt: 1) Hva sparer vi i kommuneutgifter om vi etablerer 4 storkommuner i Nordland? 2) Hva sparer vi om vi legger ned fylkeskommunen og overfører oppgavene til de 4 storkommunene?

Ad 1 Kommunesparing

Hva kan vi spare samlet om vi slo sammen kommuner? Sparingen må bli på politisk og administrativ virksomhet, for befolkningen vil være den samme som i dag, med samme behov innenfor de to store tjenesteområdene oppvekst og helse/omsorg. Her må produksjonen bli smartere og billigere i Bodø, om vi skal holde oss til analysene fra Agenda Kaupang.

Tankeeksperimentet er at vi tar skikkelig i, itt’no knussel: Om vi samler folket i 4 kommuner ut fra regionsoppdelingen, vil Helgeland kommune ha 77 000 innbyggere, Salten får 82 000, Ofoten blir minste med 28 000 og Lofoten/Vesterålen består av 56 000 innbyggere.

Det ville bli krangel om hvilket sted som skal bli administrasjonssted. Jeg tenker meg Mosjøen i sør, Bodø i midten, Narvik i nordøst og Sortland i nordvest. Alle steder er et tilnærmet geografisk midtpunkt innenfor sin region.

Selv med store sammenslåtte kommuner blir det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler med de arbeidsintensive oppgavene vi finner innen disse to hovedsektorene, oppvekst og helse/omsorg, som krever mellom 65 og 70 prosent av driftsutgiftene. Noe digitalisering kan skje innenfor eldreomsorgen, men det er «de varme og nære hender» som er hovedinnsatsfaktoren.

Med 4 kommuner i stedet for 41 vil derfor innsparingen skje ved at kostnadene ved drift av den politiske ledelsen og administrasjonen reduseres.

I 2024 var driftskostnaden til politikken, ordfører og kommunestyre, (KOSTRA-kode 100) samlet for alle kommunene 204,6 millioner, med et prosentsnitt på 1,06 av totale driftsutgifter. Bodø var lavest med 0,4 prosent, høyest lå Vevelstad med 3,9 prosent. Snittkostnaden var 5 millioner. Kanskje kan vi spare MNOK 185.

I 2024 var kostnadene på administrasjon (KOSTRA-kode 120) samlet for alle kommunen 2,6 milliarder, med et prosentsnitt av driftsutgiftene på 8,2, lavest for Bodø, 4,5 pst., og høyest for Vevelstad med 19,8 pst. Snittkostnaden var 63,8 millioner. Kanskje kan vi spare MNOK 2 361. Samlet blir det 2,546 milliarder innspart. Det er kanskje vel optimistisk.

Kan vi samlet få en besparing med 4 store kommuner i stedet for 41, der de fleste er små, hele 71 prosent av kommunene i Nordland er under gjennomsnittlig folketall, dvs. under 5 930, i 2024. En annen beregning følger her:

Med 4 politikk- og administrasjonsområder på mellom Bodøs og Narviks størrelse, vil dette medføre driftsutgifter på hhv. MNOK 23,4 og 263,3, samlet MNOK 286,7 (Bodø) og for Narvik MNOK 13,9 og 166,6, samlet MNOK 180,5. Gjennomsnittet for disse er MNOK 233,6, Med fire storkommuner vi vil samlet bruke MNOK 934,4 på politikk og administrasjon. Med et samlet forbruk i 2024 på de 41 kommunene i Nordland på MNOK 2819,4, vil vi ut fra denne enkle forutsetning kunne spare MNOK 1 885,0, dvs. 1,88 milliarder på politisk ledelse og administrasjon.

Ad 2: Fylkeskommunesparing

Hva er de/n viktigste funksjonen til Nordland fylkeskommune? Den største utgiftsposten i regnskapet er samferdsel, med 42,9 prosent av brutto driftsutgifter, som i 2024 var på 8,649 milliarder, dvs. at samferdselen trakk 3,71 milliarder. Driften av ferger og hurtigbåter er ikke gratis. Nummer to er videregående opplæring med 32,2 prosent. Fylket brukte i 2024 2,78 milliarder på skoledrift. Samlet tar disse to funksjonene tre firedeler av budsjettet, dvs. 6,49 milliarder. Politisk styring og administrasjon krever 3,9 prosent, dvs. MNOK 337,3, eiendomsforvaltning 5,3 pst., kultur 4,3 pst., tannhelse 4,2 pst., næringsforvaltning 4,0 pst. og til sist plan, byggesak og miljø 2,7 pst.

Selv om fylkeskommunene blir nedlagt, slik Erna og Høyre ønsker, må videregående skoler, ferger og hurtigbåter, tannhelse osv. drives videre. Her er det ikke noe (lite?) å spare om den faglige ledelsen blir overført til en storkommune. Oppgavene vil være de samme. Men det meste av politisk funksjon og administrasjon kan kuttes, mens fagavdelingene må videreføres. Driften av skolene kan overføres til Bodø, samferdsel til Sandnessjøen, næring m.v. til Narvik, kultur til Mo og tannhelse til Mosjøen. Bodø får koordineringsansvaret.

Da kan vi kanskje spare MNOK 300,0 på å redusere/fjerne politisk ledelse og administrasjonen. Det er ikke en stor relativ andel av budsjettet, bare 3,5 prosent. De andre oppgavene er arbeidsintensive og kan ikke eller i liten grad automatiseres, med mindre AI/KI kan overta noen av arbeidsoppgavene i fremtiden.

Oppsummering for begge forvaltningsnivåene:

Erna-metoden, å legge ned, gir ikke den store spareeffekten, la oss si 2 milliarder på en samlet driftsutgift på 40,5 milliarder, dvs. 2,5 prosent. Det er ikke mye. Like mye som summen av driftsutgiftene i Brønnøy og Hadsel. Et luftslott, redaktør Jakobsen?

Fordelen ved sammenslåing vil være bedre samordning, bedre kommunale tjenester, å utnytte eventuelle stordriftsfordeler, drifte smartere, utnytte den nye digitale konsulenten/rådgiveren KI, smartere ledelse, dvs. skaffe seg den beste kompetansen, om den finnes i nord, jf. RHF. Samt at 37 rådhus kan selges eller ombrukes til fordel for innbyggerne. Verdien av dette er vanskelig å beregne.

Generalistkommuneutvalget mente kommunene burde ha et innbyggertall på mellom femten og tjue tusen innbyggere. Med langt flere innbyggere vil sentrale tjenesteområder kunne oppnå bedre kvalitet på evalueringer og benchmarking av kommunene i landet, under gitte forutsetninger. Annen forskning påpeker at større kommuner medfører økte transaksjonskostnader (til samordning, møter o.l.) Slike effekter er også vanskelig å beregne.

Mange av de minste kommunene i Nordland ligger lavt på målingen på flere tjenesteområder i Kommunal Rapport og andre analyser. Større kommuner «har råd til» bedre kompetanse, særlig innen områdene barnevern og psykisk helse, to voksende tjenesteområder som dessverre lider pga. meget trange budsjetter og harde prioriteringer.

Uansett alle argumenter for sammenslåing; demokratitanken, det å kunne styre seg selv, er for sterk i de norske distriktskommuner. Smått er godt, tross alt. Enhver er seg selv nærmest. Ingen andre skal få bestemme over oss, heller ikke Statsforvalteren. På ROBEK-lista vil vi ikke. Koste hva det koste vil.

Både småkommuner og fylkeskommunen kan slaktes, men kjøttvekta i form av sparing vil ikke imponere Vedum.

Til slutt utfordrer jeg sivøk-utdanningen på Nord til å utarbeide en faglig bedre spareanalyse enn min, innenfor kronikkrammen.

S.E. & O.

Kilde: SSB – KOSTRA