Herold

Ny rapport viser at bergenske ungdommer snuser og vaper mer enn landsgjennomsnittet.

– Vaping blant ungdomsskoleelever har økt markant de siste fem årene, særlig blant jenter, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, til NTB.

Det bekymrer henne. For selv om røyking gir mye høyere helserisiko, er ikke snus og vape risikofritt.

– Vape kan brukes både til å inhalere nikotin og cannabis, og fordi vape anskaffes ulovlig kan man ikke med sikkerhet vite hva den inneholder. Derfor er det viktig å informere ungdommene om hvor helseskadelig vape er, sier Granlund.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=508739

Onsdag lanserte Helsedirektoratet årets oppvekstprofil for hver enkelt kommune, basert på blant annet Ungdataundersøkelser fra 2024. Tema for årets profiler er ungdom og rusmidler.

Økningen i bruk av vape blant jenter i alderen 16 til 24 år har økt over 10 år. I fjor oppga syv prosent i ungdomsskolen og ti prosent i videregående opplæring (VGO) ukentlig eller daglig bruk. Tilsvarende tall blant gutter var fem og seks prosent.

– Vi sitter ikke med noe statistikk på hva foreldre vet om det som foregår, men vi oppfordrer voksne til å ta en prat med ungdommene sine om snus, vaping og andre rusmidler, sier Granlund.

Siste videoer fra BA (embed)

Økende bruk i Bergen

Tall fra årets oppvekstprofil fra helsedirektoratet viser at bergenske ungdommer vaper og snuser mer enn landsgjennomsnittet.

Som i resten av landet er det særlig jentene som vaper, mens flest gutter bruker snus.

Landstall for 2025 viser at syv prosent gutter og fire prosent jenter i ungdomsskolen bruker snus ukentlig eller daglig. I VGO er bruken høyere med 23 prosent blant gutter og 15 prosent blant jenter.

Dagligrøyking er på et historisk lavt nivå, men det er likevel grunn til å varsle om en økning i av-og-til røyking blant gutter. Rundt en av fire unge menn i alderen 16–24 år oppgir å røyke av og til.

Dessuten virker det som ungdom og unge voksne bytter mellom ulike nikotinprodukter, mye mer enn eldre voksne gjør. Hele 40 prosent oppgir å ha brukt ett, to eller tre ulike nikotinprodukter i løpet av det siste året.

Færre oppgir å ha brukt alkohol

Ifølge rapporten oppgir færre bergenske ungdommer at de har vært beruset på alkohol enn i landet som helhet, mens bruken av hasj eller cannabis og andre ulovlige narkotiske stoffer ligger på linje med eller litt over resten av landet.

Granlund understreker at de aller fleste ungdommer ikke har prøvd illegale rusmidler. De som prøver, gjør det i hovedsak en eller få ganger.

Likevel er det noen som ruser seg ofte og står i fare for å utvikle alvorlige rusproblemer.

– Disse ungdommene har oftere også andre vansker i livet, inkludert mindre foreldrestøtte samt sosiale- og psykiske vansker sammenlignet med ungdommer som ikke utvikler alvorlige rusproblemer, sier Granlund.

Misfornøyd med tilbudet av treffsteder

Oppvekstprofilene for den enkelte kommune har med indikatorer som kan være av betydning: ungdoms fritid, helse og trivsel.

I Bergen svarer en lavere andel ungdom at de er fornøyd med treffsteder og som mener det er trygt i nærmiljøet enn i Norge som helhet. Samtidig er det flere som oppgir at de er med i en fritidsorganisasjon.

I oppvekstprofilen for Bergen dras følgende hovedfunn frem:

• Andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er lavere enn i landet som helhet. Vedvarende lav husholdningsinntekt vil si at den gjennomsnittlige inntekten i en treårsperiode er under 60 prosent av median husholdningsinntekt i Norge.
• Andelen unge (15-29 år) som står utenfor utdanning, arbeid og opplæring, er lavere enn i landet som helhet. Unge som står utenfor er ofte relasjonelt sårbare og økonomisk utsatt. De har gjerne behov for voksne som ser dem.
• Andelen ungdomsskoleelever som svarer at de opplever tilbudet av treffsteder for unge som svært bra eller nokså bra, er lavere enn landsnivået. Trygge og tilgjengelige møteplasser kan fremme god sosial utvikling og vennskap, og forebygge utenforskap og rusbruk.
• Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset, er lavere enn i landet som helhet.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=210825