Herold

På et hasteinnkalt møte kom regjeringen i morges med signaler som kan forandre norsk arbeidsliv: Overtidsreglene for deltidsansatte må endres.

– Dette er en sak med store konsekvenser, som er under stadig utvikling, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til NRK.

Hun viser til at to avgjørelser fra EU-domstolen om retten til overtidsbetaling for deltidsarbeid, som har ført partene i arbeidslivet på kollisjonskurs.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) etter dagens møte.

Avgjørelsene slår fast at deltidsansatte har rett til overtid fra første time, når de jobber mer enn stillingsbrøken skulle tilsi.

Etter flere ferske dommer også i Norge, tar regjeringen nå grep. Under et møte med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i dag tidlig, ble det slått fast at de norske reglene må endres.

Men retten til overtid fra første time er ikke den eneste endringen som kan komme. Regjeringen vil nemlig også se på nye regler knyttet til:

• Fortrinnsretten som deltidsansatte har til faste stillinger.
• Retten som ansatte har til å be om å jobbe i redusert stilling.

LOs største forbund, Fagforbundet, har gått i bresjen for nye overtidsregler, som de mener vil gjøre det mer attraktivt for arbeidsgiverne å ansette folk i hele, fulle stillinger framfor i deltidsstillinger.

– Jeg ønsker at vi kan få flere fulltidsstillinger. Og at vi kan slippe å være tilgjengelig når arbeidsgiver ønsker. Få litt mer frihet og bedre økonomi, sa Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen til NRK i november.

Hun har Fagforbundet i ryggen når hun har reist søksmål mot egen arbeidsgiver, Hamar kommune. Skatvedt-Hansen krever overtid for ekstravakter hun har gått som deltidsansatt helsefagarbeider.

Helsefagarbeider Lisa-Kristine Skatvedt Hansen har saksøkt egen arbeidsgiver for å få etterbetalt for ekstravakter.

Kravet strekker seg tre år tilbake i tid og omfatter flere enn 1000 arbeidstimer og mer enn 350.000 kroner.

Fakta om saken

• I dag sier reglene at ansatte som jobber deltid, ikke får overtidsbetalt før de har jobbet ut over lovens grense for normal arbeidstid.
• EU-domstolen har gjennom to avgjørelser slått fast at dette er forskjellsbehandling av deltidsansatte.
• I to ikke-rettskraftige tingrettsdommer våren 2026 vant arbeidstaker fram med krav om erstatning for manglende utbetaling av overtidsgodtgjørelse for tidligere utført merarbeid.
• Regjeringen satt i april 2025 ned en arbeidsgruppe, som nå har fått et justert mandat fram til rapporten skal avgis 1. september 2026.

Endrer mandat

Regjeringen har satt ned en egen arbeidsgruppe for å vurdere hvordan avgjørelsene fra EU-domstolen påvirker norsk arbeidsliv.

Og den konkrete nyheten i dag er denne: Regjeringen endrer nå mandatet – altså oppdraget – til denne arbeidsgruppa. Bakgrunnen er den ferske dommene som har gått i arbeidstakernes favør.

– Mens arbeidsgruppa har jobbet med spørsmålet om overtid for deltidsansatte, har det kommet flere norske dommer. Selv om de ikke er rettskraftige, kan det framstå som nødvendig med endringer, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier overtidsreglene må endres.

Hun mener arbeidet i den partssammensatte gruppa har vært preget av «fastlåste posisjoner». Og nå sier hun rett ut at overtidsreglene må endres:

– Framover skal derfor arbeidsgruppa basere seg på at de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres og ikke vurdere spørsmålet om dagens regler er forenlig med EØS-retten, sier Stenseng.

I mandatet står det også at reglene om fortrinnsrett for deltidsansatte og retten til å be om redusert arbeidstid skal vurderes på nytt.

– Det betyr at vi må se på hva slags konsekvenser en lovendring kan få for norsk arbeidsliv og hvor mange som jobber deltid. Når vi lyser ut hele stillinger, skal vi gjøre noe med retten til å gå ned i redusert stilling? Det er mye som slår inn i dette arbeidet, sier Stenseng.

Hun viser til at Danmark og Sverige har «tatt dommene inn over seg».

– Vi ønsker at arbeidsgruppa skal komme seg videre i arbeidet, slik at partene deltar i utformingen av mulige løsninger, som vi har tradisjon for i Norge. Gruppa har derfor fått et justert mandat og det er viktig at partene strekker langt for å finne gode forslag til løsninger, sier hun.

Her står striden

• Fagforbundet og LO viser til to avgjørelser i EU-domstolen og slår fast at det er ulovlig diskriminering at deltidsansatte ikke har samme rett til overtidsbetalt fra første time som heltidsansatte.
• Organisasjonene mener EU-dommene etablerer at dette over tid har vært gjeldende rett i Norge. Derfor mener LO at deltidsansatte har rett til å kreve etterbetalt for merarbeid utover egen stillingsbrøk.
• Arbeidsgivere i privat og offentlig sektor protesterer mot dette. De mener målet om en heltidskultur er en aktverdig grunn til å forskjellsbehandle deltidsansatte og heltidsansatte når det gjelder overtid.

I oktober gikk NHO, KS, Virke og Spekter ut med fire argumenter for sitt syn:

1. Overtidsbetaling til deltidsansatte fra første time vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid.
2. Ansatte vil få ulik lønn for samme arbeidsmengde: En student som jobber deltid vil kunne tjene mer enn en heltidsansatt som er på jobb fra 8 til 16. Sagt på en annen måte: En heltidsansatt som jobber full arbeidsuke vil få mindre betalt for uka enn en deltidsansatt som jobber like lenge.
3. Fordi det blir for dyrt med overtid, vil ekstravakter som deltidsansatte i dag har fortrinnsrett på, heller kunne gå til tilkallingsvikarer eller innleide.
4. Betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det vil påføre både offentlig- og privat sektor milliarder i økte kostnader.

LO er ikke enig med arbeidsgiverne her, og har lagt ut egne argumenter på nettsiden sin.

Uenige

Arbeidsgiversiden mener det ikke vil gi flere heltidsstillinger om deltidsansatte får overtid fra første time. De frykter at flere vil velge å gå ned i stilling, for så å jobbe overtid i stedet og tjene mer.

I tillegg frykter de at det blir problemer med å få tak i arbeidskraft hvis dommene blir stående.

– Dette er to dommer som ikke kan bli stående, og det er derfor de vil bli anket. Hvis dette skulle bli stående, vil vi sette arbeidet med heltidskultur mange år tilbake, sier Spekter-leder Anne-Kari Bratten til NRK.

Spekter-leder Anne Kari Bratten sier dommen fra EU-domstolen ikke kan bli stående.

– Nå er det på tide at regjeringen kommer på banen og utnytter det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen, slik at vi kan beholde den ordningen vi har i dag, sier Bratten.

– Bare på den måten kan vi få lik betaling for lik mengde arbeid, sier Bratten.

Hun mener saken har potensial i seg til å bli et gedigent tilbakeslag for arbeidsmarkedspolitikken, heltidspolitikken og likestillingspolitikken i Norge.

NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom, var til stede på møtet hos Stenseng i dag.

– Er dette dramatisk for arbeidsgiverne?

– Dette er en stor og viktig sak som berører hele norsk arbeidsliv. Så ja, dette er en stor sak, og derfor tenker vi også at det er helt avgjørende at partene og arbeidsgruppen sammen vurderer hvilke endringer som tjener oss på langt sikt, sier Melsom.

– Det påligger alle parter et ansvar for å prøve å lete etter løsninger som gagner både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, sier hun.

Mertid versus overtid

Kjernen i konflikten er skillet mellom mertid og overtid:

• Mertid: Jobber du deltid og tar ekstravakter utover din avtalte stilling, regnes dette som mertid opp til grensen for en full arbeidsuke. For disse timene får du som hovedregel kun vanlig timelønn.
• Overtid: Det dyre overtidstillegget slår ifølge loven først inn når du passerer en arbeidsuke på 40 timer (ofte 37,5 timer i tariffavtaler), eller hvis du jobber mer enn ni timer på én dag.

– Ukultur

Men hos LO-giganten Fagforbundet er nestleder Henriette Jevnaker godt fornøyd med de nye signalene fra regjeringen.

– Dette er i tråd med det vi har sagt hele tiden: Deltidsansatte skal ha rett til overtid når de jobber utover sin faste stilling, sier hun til NRK.

– Arbeidsgiverne burde ha endret sin praksis allerede, tilføyer hun.

Fagforbundets leder Helene Skeibrok sa tidligere i dag til NRK at de to norske dommene som har falt, er helt i tråd med EU-domstolens avgjørelser.

– Det viser det vi mener er riktig. Vi håper at dette kan påvirke arbeidsmarkedet i Norge til at det vil føre til flere heltidsstillinger, sier hun til NRK.

– Det er altfor mange som går i deltidsstillinger per i dag, blant annet i kommunesektoren. Dette er rett og slett en ukultur, der ansatte ikke får muligheten til hele og faste stillinger, sier hun.

Fagforbundets nye leder Helene Skeibrok.

Fagforbundet er LOs største forbund i offentlig sektor med over 400 000 medlemmer.

KS bekymret

Kommuneorganisasjonen KS har tidligere gått ut og bedt arbeidsgivere i offentlig sektor om å være varsomme med å gi ekstravakter til deltidsansatte.

Disse rådene gjelder fremdeles, ifølge arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS. Han utelukker ikke at det kan komme etterbetalingskrav når rettstilstanden er endelig avklart

– Vår hovedbekymring er uendret. KS er dypt urolig for de negative konsekvensene det kan ha for norsk arbeidsliv, dersom vi ender opp med at det blir mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid. Norge har et juridisk handlingsrom og det må benyttes, sier Gangsø etter dagens møte.

BEKYMRET: Tor Arne Gangsø i kommuneorganisasjonen KS.

Han slår fast at KS vil fortsette å bidra konstruktivt i den partssammensatte arbeidsgruppa.

– Eventuelle endringer må ta hensyn til at det er mange som ikke vil eller ikke kan jobbe heltid. Vi trenger også alle disse i norsk arbeidsliv, og da kan vi ikke ende opp med ordninger som gjør det mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid, sier han.

To dommer

Det har allerede kommet to dommer i saker hvor arbeidstakere har gått rettens vei for å få overtidsbetalt.

I Hedmarken og Østerdal tingrett fikk en deltidsansatt arbeidstaker sist uke medhold i kravet mot Sykehuset Innlandet om å få utbetalt overtidstillegg på timene som overstiger den kontraktfestede arbeidstiden.

I en annen sak som gikk for Søndre Østfold tingrett, fikk André Kaldal medhold i et lignende krav. Ifølge dommen får han utbetalt 205.340 kroner i erstatning og feriepenger fra sin arbeidsgiver.

– Det er selve saken som er viktig for meg. Jeg vil at alle som jobber deltid skal få en mer forutsigbar arbeidstid og overtid om de blir bedt om å jobbe mer enn stillingsprosent på lik linje som de som jobber 100 prosent stilling, sier Kaldal.