Herold

Statsadvokat Vibeke Gjøslien brukte lang tid på å spørre ut mannen som er tiltalt for å ha bestilt et drap på Jonas Aarseth Henriksen.

«Bestilleren» startet fredag sin forklaring i ankesaken etter drapet på Jonas Aarseth Henriksen (30).

Tirsdag dro statsadvokat Vibeke Gjøslien opp flere uttalelser han har kommet med tidligere, og sammenliknet de med det han sier nå. Dette gjaldt:

• Ulik forklaring om selve bestillingen
• Såkalt hærverk på dugnad
• Hva skytevåpenet skulle brukes til

Kalte det «litt juling»

I avhøret med politiet etter pågripelsen sa «Bestilleren» gjentatte ganger at det ikke ble avtalt grov vold. Ordene han brukte var «blåveis» og «litt juling».

– Det var sterke underdrivelser i avhøret. Jeg var siktet for et drap jeg ikke hadde bedt om, og var livredd.

Han ble deretter konfrontert med at «Medhjelperen» i avhør hadde nevnt brekkjern, men det avviste «Bestilleren».

– Så du snakket ikke sant i avhør? spurte Gjøslien.

– Jeg underdrev grovt graden av vold, det gjorde jeg med overlegg. For intensjonen var at han skulle utsettes for grov vold, ikke litt juling..

Møttes i Gjøvik

Da «Bestilleren» sommeren 2023 ønsket at Jonas skulle utsettes for vold, tok han kontakt med en av hasjleverandørene sine. Han ble da satt i kontakt med det som seinere ble «Skytteren».

«Bestilleren» og «Medhjelperen» møtte «Skytteren» for første gang på en restaurant på Gjøvik, der de snakket om voldsoppdraget. Statsadvokaten lurte på hvorfor han tok sjansen på å møtes i stedet for å bare avtale dette på telefon.

– Jeg hadde ikke noen betenkeligheter rundt det, siden jeg ikke trodde det skulle ende slik. Det hadde jo vært dumt om vi skulle planlegge et drap, sa «Bestilleren».

Forsvarerne til «Bestilleren», Jon Anders Hasle og Arve André Larsen.

«På dugnad»

I tida før drapet ble Jonas Aarseth Henriksen utsatt for flere tilfeller av hærverk. «Bestilleren» har erkjent at dette var noe han ønsket, men i politiavhørene står det at det ikke var en del av avtalen.

Det var ting de gjorde «gratis» og «på dugnad», og tiltalte sa de kunne gjøre det hvis de fikk tid.

Også disse uttalelsene ble han konfrontert med tirsdag.

– Det ble ikke bestemt noen sum, det er det jeg mener. Det har blitt et definisjonsproblem rundt det der, sa «Bestilleren» i retten.

Aktor tok også opp at «Bestilleren» i avhør fortalte om det som ble beskrevet som en løs prat om at skytevåpenet kunne bli brukt på «et kne eller nedover».

Det fortalte han at han nevnte i avhør for å være ryddig.

– Det var aldri en del av noen bestilling, svarte han.

Rettspsykiatrisk vurdering

Selv om aktor har forsøkt å peke på ulike forklaringer, fastholder 35-åringen at han aldri endret på oppdraget, bortsett fra å gå fra hærverk til vold.

– Bestillingen var den samme hele veien, og det var å slå ham i beinet med brekkjern.

Tiltalte forklarte at han fikk sjokk da han dagen etter drapet fikk vite at Jonas var død.

– Å skyte etter noen er helt drøyt, det var aldri snakk om det. Han gikk langt utover det som var oppdraget.

Avdelingsoverlege Janne Gudim Hermansen og psykologspesialist Hanne Klevmark Følger rettssaken.

Påtalemyndigheten har åpnet for at det kan hende de legger ned påstand om forvaring, og de sakkyndige skal mot slutten av rettssaken komme med en vurdering av «Bestilleren».

– Voldsoppdrag som gikk galt

– Han har hatt samme budskap hele veien. Det er at dette er et voldsoppdrag som har gått feil, sier forsvarer Jon Anders Hasle.

Fire menn ble i tingretten dømt i saken.

To av dem ble dømt for drap eller medvirkning til drap. De to andre ble dømt for å ha vært med på hærverk og grov vold mot Henriksen.

I lagmannsretten handler det mye om forsett og hvorvidt drapet var planlagt, eller et voldsoppdrag som gikk galt, slik «Bestilleren» og «Skytteren» sier.

De to andre tiltalte sier de aldri har hørt noen prat om drap.