Hjemmekontor kan være bra for DEG – men hva gjør det med OSS?
I diskusjonen om hjemmekontor står den enkelte arbeidstakers behov ofte i sentrum. Det er et viktig perspektiv, men ikke det eneste.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
For det som fungerer godt for den enkelte, er ikke nødvendigvis det som fungerer best for fellesskapet.
Når arbeid i økende grad organiseres rundt individuelle preferanser, må vi også spørre hva som skjer med det vi skal få til sammen.
Mye av forskningen på det vi gjerne kaller fjernarbeid har vært opptatt av konsekvenser for den enkelte ansatte.
De siste årene har vi fulgt flere tusen norske arbeidstakere gjennom spørreundersøkelser, dagbøker og dybdeintervjuer. Vi har møtt mange ansatte som trekker fram fordelene ved å kunne jobbe hjemmefra. De snakker om friheten til å planlegge egen arbeidshverdag til fordel for privatlivet, om spart tid og energi, og om muligheten til å jobbe mer uforstyrret.
Men arbeid skjer ikke bare på individnivå. Det skjer også mellom mennesker. Når ansatte velger ulike dager for hjemmekontor, blir det vanskeligere å få til samarbeid som krever felles tilstedeværelse, raske avklaringer og kunnskapsdeling.
I datamaterialet vårt peker både ansatte og ledere på dette. Erfarne medarbeidere ser at økt bruk av hjemmekontor kan gjøre dem mindre tilgjengelige for nyansatte som trenger støtte, innføring og løpende veiledning.
Ledere står samtidig i et krevende spenn mellom hensynet til den enkeltes ønsker, og virksomhetens behov for samhandling, læring og koordinering.
Det er her mye av fjernarbeidsdebatten kommer til kort. Vi vet etter hvert en del om hva fjernarbeid kan bety for den enkelte. Vi vet langt mindre om hva utbredt fjernarbeid gjør med team, fagmiljøer og organisasjoner over tid. Nettopp derfor er det verdt å merke seg at noen av de få studiene som finnes på dette nivået, peker i en retning som bør tas på alvor.
En stor studie av Microsoft-ansatte fant at omfattende fjernarbeid gjorde samarbeidsmønstre mer statiske og mer silo-pregede, med færre forbindelser på tvers av organisasjonen. Forskerne fant også mindre kommunikasjon i sanntid (synkron) og mer asynkron kommunikasjon, som e-post og meldinger. Dette kan gjøre det vanskeligere å dele ny informasjon.
En annen studie fant at videomøter hemmet kreativ idéutvikling sammenlignet med fysiske møter, blant annet fordi skjermformatet ser ut til å virke begrensende på de kognitive funksjonene våre.
Det er derfor på tide å løfte blikket. Fjernarbeid er ikke bare et spørsmål om fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker. Det er også et spørsmål om hva slags arbeidsfellesskap vi vil ha.
Hvis vi bare vurderer gevinstene på individnivå, risikerer vi å overse kostnader som blir synlige i samarbeidet, læringen og utviklingen i organisasjonen. Derfor trenger vi mer kunnskap om hva mer fjern- og hybridarbeid gjør med disse prosessene.
Utfordringen for virksomheter fremover blir å utvikle arbeidsformer som ivaretar ansattes behov for fleksibilitet, uten at det går på bekostning av samarbeid, læring og fellesskap.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!