Herold

«Valgflesk» står på danske middagsbord på valgkvelden

Kilde: NRK Author: Kristian Elster Published: 2026-03-24 18:20:31
«Valgflesk» står på danske middagsbord på valgkvelden

Ingen vet hvordan dagens valg i Danmark ender. Men hva som står på danske middagsbord valgkvelden er det ingen tvil om.

Det er en tradisjon som har vokst frem gjennom tiår i Danmark.

Når danskene setter seg ned for å følge valget gjennom kvelden, spiser de flesk med persillesaus.

Så vanlig er det blitt, at retten har fått sitt eget navn – «valgflesk».

I Danmark bestemmer regjeringen når valget skal arrangeres – ikke som i Norge der man vet datoen lang tid i forveien. Danish Crown har dermed bare fått fire uker til å sikre at det er nok pakker med flesk i butikkene.

Tomme for flesk

Så populært er det blitt at Danmark er i ferd med å gå tomme for flesk.

– Vi selger 8–10 ganger så mye flesk i en valguke, som vi gjør i en normal uke, sier Jens Juul Nielsen, informasjonsdirektør i danske Coop til NRK.

Kommunikasjonssjef Jonas Schrøder i danske Rema 1000 vil ikke avsløre hvor mye flesk de selger, men sier at ved siste valg solgte mer enn noen gang.

Danish Crown, Danmarks største produsent av svinekjøtt, sier at de har gått tomme for flesk. Selskapet har de siste ukene solgt fire ganger så mye flesk som normalt til supermarkeder, restauranter og bedrifter.

– Den eneste grunnen til at tallet ikke er vesentlig høyere, er at Danish Crowns kapasitet ikke har kunnet henge med, sier Peter Bendixen, direktør for nordisk salg i Danish Crown, til NRK.

Før et valg for noen år siden hadde Rema 1000 en kampanje for «valgflæsk» før et valg.

Eldre enn selve retten

Begrepet «valgflesk» er eldre enn selve retten.

– På 1860-tallet begynte man for første gang å bruke uttrykket når man mente at politikere lokket med feite valgløfter.

  • Valgflesk? Lover milliarder til pensjon

Det sier Caroline Nyvang, forsker i matkultur ved Det Kongelige Bibliotek til DR.

– Først i midten av 1900-tallet begynte man å spise valgflesk for å markere valgdagen, sier Nyvang og legger til at skikkelig populært er det først blitt siden år 2000.

Før valget i 2001 tilbød Venstre danske velgere «kaffe, kage og valgflæsk»

Danmarks nasjonalrett

Stekt flesk med persillesaus ble i 2014 kåret til Danmarks nasjonalrett.

I en avstemning i DR stemte 44 prosent på stekt flesk. «Smørrebrød» og «hakkebøf» fulgte på de neste plassene.

Else Marie Kofod, overarkivar og leder av Dansk Folkemindesamling, sier til Videnskap.dk at lenge var regnet som mat for fattige, men har fått et oppsving i senere år.

– Flesk er en del av trenden rundt «mormor-mat» og smørrebrød, som vi nå opplever, sier Kofod.

Årets valg er blitt kalt et «svinevalg».

«Svinevalget»

Gris og flesk har også en mer alvorlig side i årets danske valgkamp.

Den årlige produksjonen i Danmark er på 40 millioner griser, der 10 millioner dør. Avsløringer har vist at mange griser under dårlige forhold.

Det har ført til at årets valg blir kalt «svinevalget».

  • Les også: Han føler seg utskjelt i «svinevalget»: – De ville solgt sin egen mormor for gjenvalg

Flere partier lover strengere regler. Særlig partier som Radikale Venstre. Men også statsminister Mette Frederiksen og hennes parti, Socialdemokratiet.

Svinestriden er en klassisk konflikt som skiller bygd og by, bønder og byfolk.

Men tirsdag kveld enes danskene om ting; hva som står på middagsbordet mens de følger valget.

🏷️ Extracted Entities (22)

Danmark (entity) Danish Crown (organization) DR (entity) Danmark 📁 (category) Urix 📁 (category) Valgflesk (entity) Caroline Nyvang (person) Radikale Venstre (person) Rema (entity) Videnskap.dk (entity) Coop (entity) Dansk Folkemindesamling (organization) Det Kongelige Bibliotek (organization) Else Marie Kofod (person) Jens Juul Nielsen (person) Kommunikasjonssjef Jonas Schrøder (organization) Mette Frederiksen (person) Norge (entity) Peter Bendixen (person) Smørrebrød (entity) Socialdemokratiet (entity) Svinevalget (entity)

📊 Metadata

Category: Danmark, Urix