Herold

Venstresiden vinner mandatkampen 84 mot høyresidens 77, men ingen av blokkene når flertall. Samtidig gjør Socialdemokratiet sitt dårligste valg på 123 år.

Saken oppsummert

• Venstresiden vant valget i Danmark med 84 mandater mot høyresidens 77, men ingen av blokkene oppnådde flertall. • Socialdemokratiet gjorde sitt dårligste valg på 123 år med en oppslutning på 21,9 %, mens Venstre også opplevde sitt dårligste resultat noensinne med 10,1 %. • Moderaterne, ledet av Lars Løkke Rasmussen, havner i en vippeposisjon med 14 mandater og kan avgjøre regjeringsdannelsen. • Dansk Folkeparti og Socialistisk Folkeparti opplevde stor fremgang, mens alle regjeringspartiene gikk tilbake. • Tre hovedtemaer preget valgkampen: sosial ulikhet, innvandring og miljø/forurensning. • Mette Frederiksen ønsker å fortsette som statsminister, men møter utfordringer fra både høyresiden og internt i venstresiden.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Rettelse:

I en tidligere versjon ble noen av tallene i denne artikkelen feilaktig opplyst som prosent, da det korrekte skulle være prosentpoeng. Dette er nå rettet.

Tirsdag gikk danskene til urnene for å velge hvem som skal styre landet.

Valgdagen endte med en knapp seier til venstresiden, som fikk 84 mandater. Høyresiden endte med 77, noe som betyr at begge blokkene mangler flertallet på 90 mandater.

Hvordan Danmarks fremtidige regjering vil se ut, er fortsatt uklart.

Mette Frederiksens venstresideparti, Socialdemokratiet, gjorde et historisk dårlig valg med en oppslutning på 21,9 prosent – det laveste siden 1903.

Også visestatsminister Troels Lund Poelsens parti høyresideparti, som forvirrende nok heter Venstre, gjorde sitt dårligste valg noensinne med 10,1 prosent.

Nå er begge blokkene avhengige av utenriksminister Lars Løkke Rasmussens sentrumsparti Moderaterne for å danne regjering og få få flertall.

De tre har siden 2022 samarbeidet på tvers av politiske blokker i den såkalte SVM-regjeringen.

Venstre utelukker nytt samarbeid med Socialdemokratiet.

Mette Frederiksen sier hun er ergelig for at partiet ikke fikk flere stemmer, samtidig som hun sier at det også er «greit» at partiet har gått 4 prosentpoeng tilbake.

– Jeg hadde håpet på et bedre resultat, sa Mette Frederiksen i sin tale natt til onsdag.

Men til tross for et historisk dårlig valg, gir hun ikke opp håpet om å få fortsette som statsminister.

– Jeg er fortsatt parat til å fortsette som Danmarks statsminister de neste fire årene.

Hun sier det kan bli krevende å danne en ny regjering.

– Det er en urolig verden og vi må ha en stabil regjering, sa Frederiksen før hun gikk av talerstolen.

Utdrag fra Mette Frederiksens tale natt til onsdag etter valget i Danmark

Sentrumspartiet Moderaternes Lars Løkke Rasmussen kan avgjøre hvem som blir Danmarks neste statsminister. Han utelukker ikke samarbeid med Socialdemokratiet og Venstre

– Slutt med grensepraten nå. Kom ned og spill med oss, sa partileder Løkke Rasmussen.

Lars Løkke Rasmussen

Utelukker å gå i regjering med Socialdemokratiet

Partiet Venstre og Troels Lund Poulsen utelukker å gå i regjering med Socialdemokratiet igjen.

– Det er kun to muligheter for Venstre, å danne en blå sentrumsregjering eller å sitte i opposisjon, sa Lund Poulsen fra talerstolen.

Han rettet en direkte oppfordring til Lars Løkke Rasmussen:

– Jeg synes vi skal prøve å danne en blå sentrumsregjering. Muligheten er der, Lars.

Valgthriller mellom høyre og venstre fløy

Like etter klokken 00 kom det endelige resultatet, som endte med nedgang for alle regjeringspartiene:

• Socialdemokratiet ender med 21,9 prosent, en nedgang på 5,6 prosentpoeng siden sist valg
• Venstre med 10,1 prosent, en nedgang på 3,2 prosentpoeng
• Moderaterne med 7,7 prosent, en nedgang på 1,6 prosentpoeng

Det er nær dødt løp mellom rød og blå blokk, hvor førstnevnte ligger an til å få 84 mandater og sistnevnte ligger an til 77.

Det kreves 90 mandater for flertall i Folketinget. Begge sider er dermed avhengige av Rasmussens sentrumsparti, Moderaterne, som ligger an til å få 14 mandater.

– Moderaterne vil havne i en vippeposisjon der de kan tvinge de andre partiene til å danne en ny sentrumsregjering, sier valgforsker ved Aarhus Universitet Rune Stubager.

Stor seier for de mindre partiene

På høyresiden gjør Dansk Folkeparti et kraftig byks og ender på 9,1 prosent – en fremgang på 6,5 prosentpoeng som gir partiet 16 mandater.

Også Socialistisk Folkeparti (SF) på venstresiden styrker seg betraktelig: Med 11,6 prosent kaprer de 20 mandater, en økning på fem fra forrige valg.

Frederiksen har høstet internasjonal ros for håndteringen av Grønland-krisen.

Da president Donald Trump sa at USA «må ha Grønland», svarte hun kontant: Det er uaktuelt. Etter Trumps trusler, steg Frederiksens parti, Socialdemokratiet, på meningsmålingene.

Men nå ligger Sosialdemokratiet an til å gjøre sitt dårligste valg på over 100 år.

– Det er litt schizofrent, fordi jeg tror nok at flertallet av dansker er enige i at hun gjør det bra i utenrikspolitikken, og mange ønsker en stødig og erfaren politiker i disse tider, sier Stubager.

– Men valgkampen har blitt ført stort sett utelukkende på innenrikspolitikk, og der er det mange velgere som føler seg snytt, rett og slett.

Rune Stubager er valgforsker og professor ved Aarhus Universitet.

Stubager knytter misnøyen til avskaffelsen av helligdagen «Store bededag», samt skatteletter som har utløst anklager fra venstresiden om at regjeringen fører en mer høyreorientert økonomisk politikk enn forventet.

Tre temaer opptar folket

Stubager mener at særlig tre temaer har vært viktige for det danske folk inn i årets valgkamp:

• Sosial ulikhet: Socialdemokratiets forslag om formuesskatt og et nytt pensjonsforslag som gjør det mulig for de med fysisk krevende jobber å pensjonere seg tidligere har skapt stor debatt.
• Innvandring: Både Socialdemokratiet, men særlig Dansk Folkeparti har kommet med forslag om å skjerpe lovgivningen ytterligere.
• Miljø og forurensing: Særlig forurensning av drikkevannet med rester av pesticider fra landbruket, og også med nitrat fra landbruksgjødsel, har vært et uventet viktig tema. Også dyrevelferd i svineproduksjonen vært et stort emne.

– Men du nevnte at flere ønsker en stødig leder i dag. Er internasjonal politikk og utenriksaspektet viktig i årets valg?

– Det er det store spørsmålet, og det blir spennende å se om utenrikspolitikken veier tyngre enn den ser ut til å gjøre på målingene, svarer valgforskeren.

Han forklarer at Frederiksens håndtering av Grønland-diskusjonene ga en oppsving på valgmålingene, men utgjorde en mindre forskjell enn man skulle trodd.

– Det kan godt være at det ligger i bakhodet på mange velgere, men det har ikke gagnet dem noe særlig ifølge målingene, konkluderer valgforskeren.

Norges helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) er til stede på valgkvelden til støtte for Socialdemokratiet.

Vil ikke ha «krise-Mette»

Etter å ha styrt Danmark gjennom både koronapandemien og Grønland-krisen, har Mette Frederiksen fått kallenavnet «Krise-Mette».

«En statsminister du kan stole på», er budskapet Frederiksen sender til det danske folk.

Men Frederiksens største utfordrer er hennes egen visestatsminister Troels Lund Poulsen, som er partileder for partiet Venstre.

Poulsen mener tiden er inne for et politisk skifte, og utfordrer selve premisset: Frederiksen er ikke den eneste trygge lederen i urolige tider – Danmark vil stå stødigere med ham ved roret, ifølge ham.

Poulsen mener landet ikke bare må håndtere ytre kriser, men også endre kurs på hjemmebane. Han vil stramme inn innvandringen og gjøre det vanskeligere å få dansk statsborgerskap.

Samtidig er økonomien blitt en hovedfront i valgkampen. Borgerlig side har hamret løs på skattepolitikken, og Poulsen advarer mot høyere skatter som kan gjøre danskene fattigere og koste arbeidsplasser.

Stubager mener det er umulig for verken Socialdemokratiet eller Venstre å danne regjering uten utenriksminister Lars Løkke Rasmussens parti Moderaterne.

– Ingen av de to blokkene ligger an til å få flertall alene, uten støtte fra Moderaterne. Det spiller ingen rolle om Moderaterne mister mandater – partiet vil uansett sitte i en vippeposisjon der de kan tvinge de andre partiene til å danne en ny sentrumsregjering.

Frykter «norske tilstander» på skattefronten

Tidligere i år fremmet Socialdemokratiet å gjeninnføre formuesskatten i Danmark.

I den debatten er Norge blitt brukt som skrekkeksempel.

Moderaternes Rasmussen har advart om «norske tilstander» i Danmark, der høye skatter fører til skatteflyktninger og driver formuer ut av landet.

Stubager forklarer at forslaget falt i god jord opprinnelig, men at støtten har falt etter mye debatt rundt konsekvensene for næringslivet og nyoppstartede bedrifter.

– To tredjedeler syntes det var et godt forslag i starten, men nå støtter bare rundt halvparten forslaget, sier han.

Han sa at det fantes en by i Sveits hvor det var så mange norske skatteflyktninger at Michelin-restaurantene hadde meny på norsk, skriver Aftenposten.

Senere gikk han tilbake på dette.