Herold

Det amerikanske demokratiet går baklengs inn i fremtiden med Donald Trump. Nå har vi det svart på hvitt: Tiden er skrudd tilbake til 1965.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Da nyttårsrakettene ble skutt opp over USA for å markere det nye året 1965, var stemmerett en drøm for svarte borgere. Det var ti år siden hendelsen hvor Rosa Parks nektet å gi fra seg plassen sin til en hvit medpassasjer i Montgomery, men i 1965 var USA fortsatt et samfunn strukturert som et apartheid. Svarte manglet helt grunnleggende rettigheter.

Året blir et vendepunkt. 25.000 sjeler i marsj for svartes rettigheter og stemmerett, med Martin Luther King i front. Lyndon B. Johnsons ikoniske We Shall Overcome-tale i Kongressen. Det innvarsles en ny æra, svarte skal få stemmerett. Det amerikanske demokratiet skal fordypes.

Den nåværende amerikanske presidentens bruk av ICE-styrker, for å slå ned på demonstrasjoner, ser ut som glimt av fortiden i nåtid.

Nå viser tall fra et av de mest anerkjente forskningsprosjektene i verden om demokrati at Donald Trump har visket ut hele fremskrittet. Han har kastet det over bord.

Dette forskningsprosjektet, som heter V-dem (Varieties of Democracy), som gjennomfører demokrati-målinger verden over årlig, slår fast at USA er ikke lenger et liberalt demokrati i 2026.

Rapportene fra over Atlanterhavet har snart sluttet å sjokkere. Trump ydmyker pressen, etablerte nyhetsmedier får regimevennlige redaktører og satire-programlederen Jimmy Kimmel ble forsøkt fjernet fra skjermen. Trump har ved flere anledninger truet med å fjerne støtten til universiteter som driver med forskning han ikke liker. Trump virker også uberørt over at vilkårlige arrestasjoner av immigranter, som på vagt grunnlag mistenkes for å være illegale, strider mot grunnleggende rettsstatsprinsipper.

V-dem-prosjektet viser at USA nå er like svakt som demokrati som i 1965, før svarte fikk stemmerett. Å kalle det svært alvorlig, ville vært en grov underdrivelse. I en slående figur V-dem har publisert, går pilene for det amerikanske demokratiet opp, opp, opp etter 1965. Nå, de siste få årene, faller de samme tallene som en stein.

Skal vi forstå dette funnet, må vi ha med oss at demokrati er mer enn stemmerett. For at et land skal være et liberalt demokrati, må det i tillegg til frie valg, sikres grunnleggende rettigheter, friheter og rettssikkerhet for borgerne. I de store tallene til V-dem har Trump sendt USA tilbake til Rosa Parks-tiden.

Ikke fordi han har fratatt svarte stemmerett, men fordi han har gjort annen skade på demokratiet som V-dem-forskerne mener er like ille som dét. Blant annet en himmelropende maktkonsentrasjon hos presidenten som USA ikke har sett på over 100 år. Eller en bruk av vold mot demonstranter som er skremmende lik fortidens USA.

Bakgrunnen for Selma-Montgomry-marsjene og Lyndon B. Johnsons tale var såkalte Bloody Sunday 7. mars 1965. Da ble 600 fredelige borgerrettighets-demonstranter angrepet med tåregass og batonger av lokalt politi. Den fredelige protesten ble slått ned på med vold. Den nåværende amerikanske presidentens bruk av ICE-styrker, for å slå ned på demonstrasjoner, ser ut som glimt av fortiden i nåtid.

Vi vet at demokratier oftere forvitrer fra innsiden, enn gjennom angrep utenfra. Men med de siste tallene fra V-dem, har vi også sett at et demokrati kan implodere. Trumps angrep på det amerikanske demokratiet bør stå som et varsko for alle oss som bor i land som tross alt fortsatt har demokrati-tittelen i behold.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Kommentar