Herold

Det spørs om ikke byrådene Saliba Andreas Korkunc (H) og Marit Kristine Vea (V) bør gå i par(k)terapi etter all kranglingen bak lukkede dører

Utad smilte Oslos mektigste politikere fra øre til øre. Tilsynelatende var alt bare fryd og gammen.

På scenen sto byrådsleder Eirik Lae Solberg (H), finansbyråd Hallstein Bjercke (V) og Korkunc, som også er helsebyråd, i bydel Gamle Oslos lokaler.

Krye som haner kunne de presentere byrådets store prestisjesak: Bydelsreformen!

Ikke siden 2004 hadde byens styringssystem gått gjennom en større endring enn det som nå ble foreslått. Den gang ble antallet bydeler redusert fra 24 til 15. Nå hadde Høyre og Venstre blitt enige om byen drives best med åtte bydeler.

Gikk det et historisk sus gjennom «Storstua» på Tøyen torg? «De største endringene i Oslo på et kvart århundre», ble det sagt, ikke uten patos.

Det mest ubehagelige

Det finnes knapt noe mer rørende å observere enn tre godt voksne menn som er fornøyde med seg selv.

Men politiske kompromisser har nesten alltid hatt en trang fødsel, og dette er selvsagt ikke noe unntak.

Byrådet består tross alt av to partier. Det er grunner til at Høyre og Venstre ikke har slått seg sammen til ett parti. De mener på vesentlig områder helt forskjellige ting.

Så hva har vært det mest ubehagelige og smertefulle i denne prosessen?

Å bli enige om hvor mange bydeler vi trenger, og nøyaktig hvor grensene mellom dem nå skal være?

Å overføre de fire helsehusene på Ullern, Lilleborg, Solfjellshøgda og Solvang fra Helseetaten og Sykehjemsetaten til de nye bydelene?

At bydelene skal overta ansvaret for å fastsette takster for beboerparkering, og selv beholde inntektene?

Å overføre alle mindre og store idrettsanlegg (minus Holmenkollen, Bislett stadion og Jordal Amfi) til bydelene?

Nei, nei.

Mellom parken og veden

Ikke noe av dette utløste krise og dype konflikter mellom de to byrådspartiene i arbeidet med reformen, får jeg opplyst.

Så hvor sto det store slaget?

Parkene!

Det store slaget sto om parkene!

Om hvem som skulle ha makten over parker, byrom og grøntområder i Norges største og fineste by.

Skulle det fortsatt i all hovedsak være Bymiljøetaten (BYM), som ligger under Vea og hennes byrådsavdeling for Miljø- og samferdsel, som hadde makten?

Eller skulle makten i all hovedsak nå flyttes ut til de åtte nye folkevalgte bydelsutvalgene?

I dag er fordelingen slik: BYM styrer over 705 anlegg over 19.000 dekar. Bydelene styrer over 260 anlegg spredt over bare 1300 dekar.

Feige lag

Feige lag, vil noen si.

Høyres Korkunc gikk i forhandlingene hardt inn for å snu opp ned på denne maktpyramiden. Han ville flytte nesten alle parkene ut av BYMs portefølje, og han insisterte meget hardt på dette.

Kun enorme anlegg som Frognerparken og parkområdene som følger Akerselva på begge sider ville han beholde «sentralt» i kommunen. Resten (praktisk talt) ville han «desentralisere».

Blant annet på denne måten ville han tydeliggjøre at hele operasjonen ikke bare er en nærmest mekanisk sammenslåing av bydeler, men en til en faktisk reform som endrer på byens politiske styringssystem,til fordel for mer lokaldemokratisk styring og mindre makt til en av byens desidert mektigste (og, vil noen si, arrogante) etater.

En kule varmt

Saliba Andreas Korkunc og Marit Kristine Vea røyk i tottene på hverandre.

Det gikk en kule varmt, og vel så det, får jeg vite fra folk som kjenner forhandlingene fra innsiden.

Korkunc og Vea er gamle kjente. Førstnevnte var politisk rådgiver og senere statssekretær for helseminister Bent Høie (H). Vea var politisk rådgiver for klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Ved minst én anledning skal det ha kommet til kraftige konfrontasjoner mellom dem på innsiden av regjeringskontorene, blir jeg fortalt.

Smalt igjen

Nå smalt det igjen.

I utgangspunktet skulle man tro at rollene var omvendt mellom Vea:

Liberale Venstre har tradisjonelt vært mer opptatt av desentralisering og maktspredning av enn det konservative «embetsmanns-partiet» Høyre, som gjerne er litt glade i stordriftsfordeler og ikke like redde for sentralstyring.

Men nå protesterte Vea mot Høyres nyvunne iver etter å svekke sentralmakten i kommunen.

Overrasket over hardkjøret

Vea skal ha oppfattet Høyres knallharde kjør som overraskende. Det siste er ikke så rart, siden Høyre nå gikk mye lenger i å flytte ansvaret for parkene til bydelene enn de gjorde i byrådets eget høringsforslag fra oktober i fjor.

Men denne opplysningen kommer ikke fram i selve byrådssaken, til tross for at også den er på over 100 sider. Den må du finne i bilag 4 til byrådssaken. Et bilag som for øvrig ikke ligger tilgjengelig på kommunens ordinære hjemmesider, men som du må lete opp på e-innsyn.

I bilag 4 står det:

«Byrådet har utredet hvilke typer anlegg som egner seg for overføring til bydelene. Utredningen viser at mellom 40 og 60 prosent av anleggene i kommunen kan forvaltes av bydelene i sin helhet, som er betydelig flere anlegg enn foreslått i høringsnotatet høsten 2025. Dette innebærer at om lag 200 anlegg overføres fra Bymiljøetaten til bydelene. Hvilke konkrete parker, byrom og grøntområder som overføres vil avgjøres i fase 4».

Gjemt kompromiss

Her ligger altså kompromisset gjemt:

Korkunc fikk bare gjennomslag for å overføre nesten halvparten av parkene til bydelene.

Altså 200 anlegg som ligger under BYM i dag.Men, som man ser av teksten, står det ikke noe om hvilke anlegg som skal ut av BYM, bare antallet.

Dette står det om forvaltningen av parkene i vedlegg 4:

«Bydelene kan velge å drifte egne anlegg i egen regi, med egne inngåtte driftskontrakter, eller gjennomen bestiller-utfører-modell mellom bydelene og Bymiljøetaten. Dette gjør at bydelene kan velge det som er mest gunstig av egne kontrakter og utførelse av Bymiljøetaten, slik at de får mest mulig ut av sine budsjettmidler, og at de får større innflytelse på prioriteringer og hvilke tilbud som er tilgjengelige i sine nærområder».

Nederlag for Korkunc

Dette kompromisset er et klart nederlag for bydelsbyråd Korkunc, og mitt bestemte inntrykk er at det irriterer ham kraftig. I Høyre er oppsummeringen at Venstre er veldig glad i lokaldemokratiet så lenge bydelspolitikerne er enig med Venstres folk på Rådhuset, og der kan de kanskje ha et poeng.

I Venstre sier man at blant annet manglende utredning av konsekvenser for "byomfattende parker" og økonomisk usikkerhet var grunnen til at man stakk kjepper i hjulene for Korkunc.

Det er lett å se at Korkunc har fått det akkurat som han vil på sitt eget saksfelt. I helsepolitikken var det ingen som protestere mot helsebyråd Saliba.

En hard negl

Men heller ikke når det gjaldt Korkuncs ønske om å flytte ut (nesten) alle idrettsanleggene, fikk han motstand. Det sørget daværende idrettsbyråd og partifelle Anita North for.

Ta det du vil ha, Saliba, var omkvedet der i gården.

I Høyre er Marit Vea blitt en stadig rødere klut i tiden som har gått siden hun ble utnevnt til den mektige posten som Miljø- og samferdselsbyråd høsten for to og et halvt år siden. Særlig er Vea blitt upopulær i ytre by, der hun oppfattes som en hardliner når det kommer til bil-fiendtlighet.

Men også i Rådhus-Høyre omtales Vea som en hard negl, og den som står lengst til venstre politisk av alle i Venstre.

Flere liker å fortelle, blant andre til meg, en historie om hva som hendte en gang Samferdsels- og miljøutvalget var ute på tur sammen. Etter middagen på kvelden oppsto en uhøytidelig selskapslek rundt bordet. Over noen øl skulle politikerne si hvilket parti de foretrakk nest etter sitt eget.

Høyrefolkene ble ikke så overrasket over at Vea hadde MDG på andreplass. Men de ble overrasket over at hun hadde SV på tredjeplass. Og fikk sjokk da Vea røpte at hun hadde Ap på fjerde.

«Røde Marit»

– Ikke engang fjerdeplassen ble vi funnet verdige til! sier en Høyrepolitiker til meg, som forklaring på at Vea kalles "Røde Marit" av enkelte partifeller, ikke akkurat en kompliment når det uttales fra de dype salonger på Oslo vest.

Hva har alle disse tingene med bydelsreformen å gjøre? Spør du.

Upopulære i Høyre

La oss si det rett ut: BYM er ikke populære i Oslo Høyre, har vel aldri vært det. Ifølge flere sentrale kilder i partiet oppfattes BYM som egenrådige og arrogante. Med sine snaut 1000 ansatte har etaten enorm makt over både bydelene og innbyggerne rent generelt, påpekes det.

Overfor meg understrekes det at å redusere BYMs makt er et selvstendig poeng i bydelsreformen for Høyre. Å overføre nesten alle parkene til bydelene var et sentralt element i denne strategien.

I Høyre mener man at det er tre partier i bystyret som tvert imot er veldig glade i BYM: Venstre, MDG og SV.

Selvsagt på grunn at at BYM har ansvaret for politikkområder som disse tre partiene prioriterer høyere enn for eksempel Høyre (og Ap og Frp).

Men også fordi man i Høyre mistenker BYM for å være befolket av byråkrater med over snittet sympati for nettopp Venstre, MDG og SV.

Og hva sier man om krigen om parkene i Venstre? At Høyre ønsker å fremstå som tydeligere, enklere og mer populistiske fordi Frp er blitt større enn dem. At det derfor er Høyre som har forandret seg, ikke Venstre.

Moralen i historien er? Jeg vet ikke, men det er mye rart som gjemmer seg inne i en bydelsreform når man tar av ytterskallet.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Et produkt som sendes ut på markedet helt uten prislapp

Der var du på hugget, Marit!

Slipp de smålige kuttene løs, det er vår!

Begge smiler i skjegget. Jeg tipper de knegger litt og

Et overskudd som skaper kvalme